Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Når sosiale medier tar liv

Videoer lagt ut på nettet fører til stadige nye drap og opptøyer, skriver Jan-Erik Smilden.

FLAGGSKIFTE: Ytterliggående muslimer tar ned det amerikanske flagget og heiset i stedet et svart flagg påskrevet «det finns ingen Gud enn Allah» ved USAs ambassade. En film som hånte profesten Muhammed utløste raseriet. Foto: AFP / Scanpix / STR
FLAGGSKIFTE: Ytterliggående muslimer tar ned det amerikanske flagget og heiset i stedet et svart flagg påskrevet «det finns ingen Gud enn Allah» ved USAs ambassade. En film som hånte profesten Muhammed utløste raseriet. Foto: AFP / Scanpix / STR Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN AMERIKANSKE AMBASSADØREN til Libya, Christopher Stevens, er sammen med tre andre ambassade-ansatte drept i Benghazi. Militante islamister har gjort opprør både i Libya og i Egypt: Årsak: En to timer lang hatfilm om profeten Muhammed, hvor hele eller deler er lagt ut på nettsteder i USA, blant annet annet på YouTube.

Trolig kommer opptøyene til å spre seg til andre deler av den muslimske verden, og drapet på den amerikanske ambassadøren kan få politiske konsekvenser for forholdet mellom USA og araberverdenen. Men det som har skjedd viser også hvor farlige sosiale medier er blitt.

HVEM SOM HELST
kan legge ut hatske videoer på nettet, der de blir spredt med lynets hastighet. Det er liten eller ingen kontroll, og folk som ser dem, handler spontant. Resultatet kan bli død, fordervelse, økt polarisering i verden og politiske etterspill.

NÅ VAR DET BARE
ei av Libyas militante islamistorganisasjoner, den al-Qaida-inspirerte gruppa Ansar al-Sharia, som sto bak udåden i Benghazi seint i går kveld, og libyske myndigheter har tatt avstand fra drapene. I Kairo, der demonstranter klatret over gjerdet på den amerikanske ambassaden, firte det amerikanske flagget og heiste et svart flagg med inskripsjonen «det finns ingen Gud enn Allah», var poltifolk ute i gatene for å stanse mobben. Men selv om slike aksjoner utføres av et mindretall, er de med på å øke vestlige innbyggeres skepsis og hat til muslimer og gjør det enda vanskeligere for alle de som ønsker dialog mellom tilhengerne av verdens religioner.

EN AMERIKANSK EIENDOMSUTVIKLER
, Sam Baclie, står bak filmen. Profeten Muhammed blir framstilt som en misbruker av barn, kvinnejeger og nådeløs drapsmann. Islam er ifølge filmen en kreftsvulst. Hensikten med prosjektet var å vise at islam er en religion full av hat.

Det spørs vel om ikke noen ser det fra en annet perspektiv; at filmen ble lagd for å spre hat.

Miliante muslimer har gått til angrep på ytringsfriheten i mange tiår. Det begynte med Salman Rusdies bok «Sataniske vers» i 1988 og fortsatte med Muhammed-tegningene i Jyllands-Posten i 2005. Da var det bøker og aviser det gjaldt. Så kom de sosiale mediene. Den 40 sekunder lange videoen lagt, ut på nettet tidligere i år, og som viser amerikanske soldater i Afghanistan som urinerer på døde Taliban-soldater, vakte voldsomme opptøyer i det krigsherjede landet. Flere personer ble drept som en konsekvens. Bare en liten videosnutt kan være nok til å starte et blodbad.

DET ER STOR FORSKJELL
på «Sataniske vers» og amerikanske soldaters urinering på Koranen. Salman Rushdie brukte ytringsfriheten, soldatene oppførte seg som reine idioter, vel vitende om at de var i et land der slike handlinger blir sett på som den verste form for blasfemi.

Baclies film legges nå ut på nettsteder og på bloggsider verden over, i mange tilfeller for å få spredt enda mer hat. De som gjør dette begår ingen direkte forbrytelse, men de har et stort ansvar for sine gjerninger.

Når det gjelder islamistenes reaksjon, framstår de for oss i Vesten som helt uforståelige. Nå vet vi enda ikke hvor mange av verdens muslimer som vil reagere på filmen, men den vil føre til nye diskusjoner om hvor store hensyn man skal ta når det gjelder religionskritikk. En ting er i hver fall sikkert: Reaksjoner som de vi nå har sett i Libya og i Egypt er helt uakseptable og bør straffes hardt.

503 Service Unavailable
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media