Når storebror virkelig er etter deg

Stakkars Will Smith alias Robert Clayton Dean jages sanseløst rundt av amerikanske overvåkere på topplan i «Enemy of the State». En definitivt underholdende actionthriller om storebrorsamfunnets skrekkeligste sider.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Det er ikke paranoia, om de virkelig er etter deg,» heter det i den amerikanske reklamekampanjen. Både den og filmen antyder at hovedpersonens bitre erfaringer med nasjonal sikkerhetstjeneste kunne vært virkelighet.

Teknisk sett er selvsagt alt mulig, og det finnes sikkert ofre for for eksempel Kenneth Starrs etterforskning - andre enn Bill Clinton - som vil hevde at deres privatliv er blitt invadert og gransket på utilbørlig vis under dekke av overordnete, nasjonale hensyn.

Jaget vilt

Tony Scott har i alle fall tatt tak i en rød tråd og vevd sammen en fantasifull, spennende historie om den lille manns kamp mot usynlige statsbyråkrater. De befinner seg ikke i regjeringen denne gangen, men i National Security Agency.

Byrået har tatt livet av en høytstående politiker som ikke ville stemme for en ny og utvidet overvåkingslov. Kort sagt havner beviset på forbrytelsen hos den intetanende advokat Robert Dean (Will Smith), som i store deler av filmen jages rundt uten å vite hva han er i besittelse av. Hauken her er Thomas Brian Reynolds (Jon Voight), en ekkel fisk du ikke vil ha ønsket slengt etter deg. Advokatens eneste håp kaller seg Brill (Gene Hackman), en tidligere etterretningsagent som har forskanset seg på et øde sted med mengder av avansert datautstyr til vern mot sin tidligere arbeidsgiver.

Stedet og rollen minner om Francis Ford Coppolas «The Conversation» (1974), også den med Hackman og med overvåkingsproblemer som tema.

Han inntar som vanlig lerretet med stor autoritet. For Will Smith er det hans første bærende rolle, en oppgave han takler utmerket med en liketil, naturlig spillestil.

Morsom dialog

Det tårner seg voldsomt opp for Robert/Will. Bekjente dør, og familien ser ut til å revne under presset fra oven i en fikst laget spenningsfilm med en ganske humoristisk dialog. Da tilgir vi en aldri så liten logisk brist i en sekvens med Gabriel Byrne på kort gjestevisitt.

Opplagt sier «Enemy of the State» noe om hva som er mulig å foreta seg overfor enkeltmennesket i teknologiens tidsalder. Men det er nå først og fremst effektiv underholdning. Får vi tro.