Når uvitenhet blir uetisk

- De fleste vil uten videre ta avstand fra praksisen scientologene bedriver, også de som selv benytter tester. Imidlertid burde de siste dagers mediaoppslag gi et stort antall testbrukere også utenfor scientologikirkens engere krets en flau smak i munnen, skriver Rudi Myrvang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den antatte koblingen mellom nedslående testresultater på Scientologkirkens personlighetstest og selvmordet til den norske studenten for to uker siden har satt fokus på hvordan useriøse testverktøy i kombinasjon med manglende kompetanse kan gi dramatiske konsekvenser for enkeltmennesker i en sårbar situasjon.

Når det gjelder Scientologikriken, er det grunn til å tro at en kynisk og lite konstruktiv bruk av testen ytterligere har forsterket den negative effekten. Imidlertid representerer ikke Scientologenes bruk av useriøse personlighetstester noe kvalitativt forskjellig fra det mange personalkonsulenter rundt om i det ganske land bedriver på daglig basis. Dette ved at de utsetter mennesker som søker jobb for udokumenterte tester og vilkårlige, ofte direkte useriøse testprofiler, og det i en situasjon som allerede i utgangspunktet har en skjev maktfordeling.

Kritikken mot scientologene går på for en stor del på manglende testkvalitet og tilgjengelig dokumentasjon, kombinert med mangelfull kompetanse hos testbrukerne. Scientologikirkens bekrefter uten synlig blygsel at den interne opplæringen begrenser seg til at brukerne ’har lest heftet som følger med testen’, og at testresultatet for øvrig ’står på egne ben’. Videre kritiseres kirken for en lite konstruktiv målsetning med bruken av testen, der målet er å gjøre de som testes åpen for kjøp av kostbare kursforløp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De fleste vil uten videre ta avstand fra praksisen scientologene bedriver, også de som selv benytter tester. Imidlertid burde de siste dagers mediaoppslag gi et stort antall testbrukere også utenfor scientologikirkens engere krets en flau smak i munnen.

Det er en kjensgjerning at bruken av testverktøy, og da særlig personlighetstester, av høyst tvilsom kvalitet er ganske så utbredt innenfor norske organisasjoner, både blant de som selger sine tjenester eksternt og de som benytter tester til seleksjon og utvikling internt. Problemet forsterkes ytterligere ved at de fleste av disse testbrukerne også mangler den nødvendige kompetanse for å kunne benytte verktøyene på en profesjonell og etisk måte. Heldigvis har de fleste gode intensjoner, noe som i beste fall bidrar til å begrense skaden.

Det er på mange måter et paradoks at testverktøy uten tilfredsstillende kvalitet fortsatt benyttes i vidt omfang i seriøse organisasjoner. Dette fordi de samme organisasjonene på øvrige forretningskritiske områder legger stor vekt på dokumentert kvalitet og kompetanse. Paradokset forsterkes ved at mens det på øvrige områder legges stor vekt også på kompetanse, håndteres testbruken i mange tilfeller av personer med mangelfull opplæring og ditto begrensede ferdigheter innen feltet.

Tradisjonelt har testmarkedet vært en uoversiktlig jungel, der det for de uten særlig kjøperkompetanse har vært bortimot umulig å skille kvalitativt gode verktøy fra de useriøse. Imidlertid har det siden siste halvdel av 90-tallet vært gjort mye arbeid med å vurdere tilgjengelige verktøy på det norske markedet. Først kom to rapporter der tilgjengelige tester ble vurdert og karaktersatt (97 og 99). Deretter kom Ole I. Iversens ’Testhåndboka’ som videreførte dette arbeidet (03). Per i dag finnes det i tillegg et sett med retningslinjer utarbeidet av Sertifiseringsrådet for Testbruk i Norge (STN) som Det Norske Veritas legger til grunn når de sertifiserer så vel testbrukere som tester. Alt i alt betyr det at det i dag burde være lett å styre unna testverktøy som ikke holder tilfredsstillende kvalitet, lett tilgjengelig som informasjonen er.

Det er en kjensgjerning at det oftest er vanskelig å innse egen utilstrekkelighet, noe som kan forklare at konsulenter fortsetter å benytte verktøy av diskuterbar kvalitet. Verre er det å forstå at brukerne av tjenestene ikke stiller seg mer kritisk til grunnlaget for de anbefalinger og råd som gis. Tross alt snakker vi i de fleste tilfeller om forvaltning av organisasjonens uttalt viktigste ressurs, de ansatte. Dagbladet.no hadde i går intervju med logistikksjef i Sto, Reidar Norddølum, som bekrefter at de gjennom rekrutteringsbyrået Performia har benyttet scientologenes test i en årrekke. Selv etter de siste dagers avsløringer fastholder han at han har tenkt å fortsette å benytte testen ’… hvis det ikke kommer fram noe helt nytt som vi ikke er klar over nå fra dem eller annet hold’.

Foto: Jan Bauer /Scanpix
Foto: Jan Bauer /Scanpix Vis mer

Standpunktet kan synes vanskelig å forstå, men bygger trolig dels på manglende vilje til å ta inn over seg at man har latt seg lure i en årrekke, dels på liten forståelse for at testverktøy av god kvalitet faktisk i nokså høy grad kan bistå i prosessen med å plukke ut de mest egnede kandidatene til en stilling. Daglig leder i Performia, Ivar Geir Bruvoll, underbygger sistnevnte resonnement når han til Dagbladet.no utaler at ’de som forvalter testverktøy kan bruke den til å avkrefte eller bekrefte visse tendenser, men det er ansvarsfraskrivelse å avgjøre noe ut fra testene.’. Det blir nokså nærliggende å stille seg spørsmålet om hvorfor testen benyttes, all den tid ingen avgjørelser baseres på den.

Heldigvis finnes det også eksempler på organisasjoner som har definert klare kvalitetskrav til testverktøy og kompetanse når de kjøper inn HR-relaterte konsulenttjenester. Organisasjoner som forstår så vel nytteverdi som begrensninger knyttet til testmetodikk

Vurderer du å begynne å benytte testverktøy, eller er usikker på kvaliteten på de verktøyene du benytter i dag, sjekk DNVs hjemmesider. Flere seriøse leverandører er i prosess med å få testverktøyene sine vurdert av DNV. Står ikke leverandøren du vurderer på listen over godkjente testverktøy, er det derfor viktig å få dokumentert at han er i prosess før du tar din beslutning.

Ønsker du å sjekke om konsulentene du benytter eller vurderer å benytte holder høy faglig kompetanse på bruk av testverktøy, kan du også sjekke dette via DNVs hjemmesider.

Så er det bare å håpe at det målrettede arbeidet som gjøres fra STN og DNVs side etter hvert vil bidra til å få opp bevisstheten omkring hvilken metodikk som benyttes i som utgangspunkt for personalrelaterte beslutninger, og at useriøse aktører derved får mindre spillerom.

Les også:

«Jøss, det er jo den testen vi bruker»

PERSONLIGHETSTESTER: Mange konsulenter bruker verktøy av diskuterbar kvalitet, sier Rudi Myrvang. Foto: Jan Bauer /Scanpix
PERSONLIGHETSTESTER: Mange konsulenter bruker verktøy av diskuterbar kvalitet, sier Rudi Myrvang. Foto: Jan Bauer /Scanpix Vis mer