Når våpen ikke dreper

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Et nytt massedrap ryster USA. Denne gang gikk en aksjemekler som hadde tapt penger på børsen, berserk. Tolv mennesker mistet livet. Nå blusser debatten om strengere våpenlovgivning igjen opp, men det er liten grunn til optimisme. For i USA er det å bære våpen en viktig og ubestridelig del av den personlige frihet. Under Vietnamkrigen mellom 1963 og 1975 ble 58000 amerikanske soldater drept, noe som seinere har vært et nasjonalt traume. Siden 1980 er mer enn 400000 mennesker myrdet i USA. Drap var i 1996 den nest hyppigste dødsårsaken i aldersgruppa 15- 24 år.
  • Da to skolegutter i april i år drepte tolv medelever og en lærer i Littleton i Colorado, gikk president Bill Clinton hardt ut og ville ha nye våpenlover. Det fikk han, men ikke akkurat av den typen han ønsket. I juni vedtok nemlig Representantenes hus en lov som gjør det lettere å kjøpe våpen på våpenmesser. For å bekjempe volden vedtok Kongressen samtidig at det skal være påbudt å slå opp de ti bud på USAs skoler.
  • Den kanskje mektigste lobbyorganisasjonen i USA er National Rifle Association, NRA. Amerikanske kongressrepresentanter mottar store valgkampbevilgninger fra NRA. Republikaneren Bob Barr har ifølge organisasjonen Loopholes fått om lag 650000 kroner siden 1994. Skuespilleren Charlton Heston er NRAs president og uttalte etter Littleton-massakren: «Våpen dreper ikke folk. Folk dreper folk.» Det minner oss om moromannen Stutum som i trafikkdebatten i sin tid slo fast følgende: «Det er ikke farten som dreper, det er alle bråstoppene.»
  • Norge er pådriver i en verdensomspennende kampanje som går ut på å redusere antall håndvåpen i verdens konfliktområder. Dette er en aksjon som først og fremst rettes mot land i den tredje verden. 1500 håndvåpen ble for noen dager siden brent i en symbolsk seremoni i det borgerkrigsherjede Liberia. Men det spørs nok om ikke norske myndigheter og andre også burde rette blikket mot bruk av håndvåpen i USA.