Når veggen blir borte

I Latvia forsvinner 25 prosent av verdiskapingen på grunn av finanskrisa. Det er som om en vegg i huset ditt blir borte, skriver Morten Strand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Ingen land i EU er så hardt rammet av finanskrisa som Latvia. I siste kvartal i 2008 krympet landets brutto nasjonalprodukt med utrolige 10.5 prosent. Det var omtrent som en kollektiv, nasjonal hjertestans. Det internasjonale pengefondet kom til unnsetning i siste liten før jul, og lille julaften fikk landet et lån på 7.5 milliarder Euro. «Nå kan jeg sove om natta, og vite at de statsansatte får lønn», sa statsminister Ivars Godmanis.

MEN NATTESØVNEN ble det bare så som så med. For i januar veltet mer enn 10 000 demonstranter ut i vakre Rigas gater, og protesterte mot den vanskelige kombinasjonen av økte skatter og dårligere offentlige ytelser. For en ukes tid siden gikk statsministeren av. For når økonomien er i ulage, blir folk i ulage. Og det er langt fra slutt med dette, selv om Latvia er i ferd med å stable en ny regjering på beina. For om Latvia fikk økonomisk hjertestans før nyttår, så er det ingen enkel rehabilitering som venter. Regjeringens første prognoser for 2009 var at man kunne begrense en ytterligere nedgang i økonomien til fem prosent. Det er nå regulert til 10 – 12 prosent. Og ingen vet om den vil stanse der. Men man vet at offentlig ansatte vil få lønna si kuttet med 15 prosent, og at verdien på leiligheter i Riga har sunket til mindre enn halvparten av hva den var i sommer. Om det blir mer vil bare framtida vise.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET MAN FOR ØVRIG vet er blant annet det man ser. Blant annet at i Rigas vakre gamleby stenger den ene butikken etter den andre. Riga var i mange år bildet på den revolusjonære transformasjon de gamle østblokklandene gikk gjennom. Da EU gjenfødtes som en blokk på 25 land i 2004, var Riga et bilde på suksesshistorien. Latvia var det mest liberalistiske av alle de nye EU-landene, og hadde en vanvittig vekst. Fra 2004 til 2007 vokste økonomien med 50 prosent, mer enn noe annet sted i Europa, ja, kanskje i verden.

SAMMEN MED UNGARN og Ukraina er Latvia nå det landet i det tidligere Øst-Europa som er verst rammet av finanskrisa. Men selv om disse landene så langt er mest brutalt rammet, er også disse landene en del av den kannibalistisk næringskjeden vi nå ser, og som går fra London til Ulan Bator, fra Berlin til Beijing. Tallene er usikre. Men av Latvias beskjedne befolkning på 2.3 millioner, så er rundt 50 000 på jobb i lille Irland. Hvor mange som er på jobb ellers i EU er det ingen pålitelige tall på, bortsett fra at det er mange. Alle disse menneskene i arbeid i Vest-Europa har sendt penger hjem, og disse pengene har vært en betydelig del av økonomien. Nå reiser bygningsarbeidere hjem fra det «gamle» til det «nye» EU. De kommer hjem til en arbeidsløshet som så langt bare er på ni prosent i Latvia. Men de menneskene som før var familienes pengemaskiner kommer nå hjem, ofte som en økonomisk belastning.

OG DET STOPPER ikke der. For hele verden er et økonomisk trekkspill, der mennesker og arbeidskraft flytter seg etter hverandre, til dit de finner arbeid. Derfor har byggeboomen i Vest-Europa vært basert på arbeidere fra det «nye» EU. Mens byggeboomen i for eksempel Baltikum og i Polen har vært drevet fram av russiske og ukrainske fremmedarbeidere. De er selvsagt underbetalte i forhold til sine baltiske og polske kolleger som har jobbet i Vest-Europa. Men de er mye bedre betalt enn de arbeiderne som har fylt deres plass, og har bidratt til den enorme byggeboomen vi de siste åra har hatt i Russland, og til en viss grad i Ukraina. For hit har arbeidere fra Sentral-Asia, Kaukasus og Kina kommet. Offisielt er det fem millioner fremmedarbeidere i Russland. Men det egentlige antallet kan være dobbelt så høyt.

De er anleggsarbeidere og vaskehjelper, akkurat som de balterne eller polakkene som nå reiser hjem fra Norge. Men de snekrer og vasker på et annet nivå i denne næringskjeden av utbytting, der vi i Norge står aller øverst. For her i Russland tilbys en vaskehjelp mindre enn hundre kroner for å vaske en leilighet på 250 m2, og stryke vertskapets klær. Og hun takker ja, før hun går hjem og legger seg på hybelhuset der man sover på skift.

SLIK – BLANT ANNET – henger alt sammen med alt – også i finanskrisens tid. Men selv om – som George Orwells Kamerat Napoleon sa – vi alle er like, så er noen likere enn andre. I EU er det nå Latvia som slik skiller seg ut i negativ forstand.

I 2004 hadde EU sitt stolteste øyeblikk, da de aller fleste av de tidligere østblokk landene ble medlemmer. På sitt toppmøte forrige helg lovte EU-lederne hverandre å ikke spolere denne politiske triumfen i finanskrisens tid. Tilfellet Latvia kan bli prøvesteinen for om dette løftet holder. Vi følger med i spenning.