Når vi får besøk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Hei, gamlefar. Trekk nesa

di ut av boka. Tror du at det finnes andre mennesker i Universet enn oss?

– Skulle ikke du konsentrere deg om de nære ting? Som lekser?

– Det er funnet planeter i verdensrommet som likner veldig på vår jord. Følger du ikke med, eller?

– Disse planetene er nær stjerner omtrent som jorda er nær sola. Det betyr ikke at de er som jorda på andre måter.

– Men sjansen for at det finnes mennesker på andre planeter har økt, ikke sant?

– Mennesket utvikling på jorda er meget, meget spesiell. Og den tok mange milliarder år. Sjansen for at det samme kan skje igjen et annet sted i Universet er veldig, veldig liten.

– Tenk om vi plutselig fikk besøk en dag? Av intelligent vesener fra en av disse planetene!

– I så fall ville de være svært avanserte skapninger. De måtte ha romskip som kunne reise lysår på lysår gjennom verdensrommet. Så langt unna ligger nemlig de planetene du snakker om.

– Det hadde vært spennende å treffe dem da? Se dem komme ut av romskipene sine og se dem for aller første gang?

– Ja da, ja da, men foreløpig har vi ikke funnet tegn til liv i Universet utenom her på jorda. Ikke engang en bakterie.

– Kanskje er et signal, en hilsen fra andre der ute allerede på vei gjennom verdensrommet til oss?

– Hva slags lekser har du egentlig? Trenger du hjelp?

– Ønsker du ikke besøk av andre, intelligente vesener?

– Gjør du? Er du stolt av jorda vår? Med små barn som dør unødig, millioner med mennesker som går sultne til sengs. Kriger som aldri slutter?

– Da hadde det vel vært fint med et slikt signal? Så vi fikk tenkt oss om. Vi vasker jo, rydder og ordner opp når vi venter fint besøk. Jeg vedder på at alle sånne urettferdigheter ville bli borte ganske fort.

– Tja, kanskje det? Det hadde jo vært interessant å se.

– Ellers ville det jo blitt flaut og pinlig å få besøk.