- Narko- krigen er tapt

Nini Stoltenberg mener legalisering av hasj er første steg på veien til en bedre narkotikapolitikk. Hun kritiserer alle regjeringer de siste 30 åra, inkludert sin brors, for feighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LILLEHAMMER (Dagbladet): Nini Stoltenberg er sterk og kampklar for sin hjertesak: norsk narkotikapolitikk. Det vil si - mangelen på den. I dag deltar hun i debatt på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, med utgangspunkt i en påstand fra professor Nils Christies om at krigen mot narkotika er tapt.

Det var lenge en offentlig hemmelighet at Thorvald Stoltenbergs datter var narkoman. Et TV2-program med de to gjorde et enormt inntrykk. Nini mottok over 2000 brev fra takknemlige mennesker som har opplevd narkomani på nært hold.

Narkokrigen tapt

Nini påpeker at vi i 30 år har holdt på med behandling og lovgivning på narkotikaområdet, og at ingenting tyder på at det har fungert.

- Det eneste riktige er å innse at krigen mot narkotika er tapt. Så lenge vi tror på den totale rusfrihet, kommer vi ingen vei. Utbredelsen og omsetningen er for omfattende og har holdt på for lenge. Vi må godta dette som et faktum, og bygge en ny narkotikapolitikk derfra. Blant de tingene vi må forholde oss til, er legalisering av hasj. Det er en brannfakkel, men en viktig sak å få på plass.

- Lærere, politifolk og andre bruker skremselspropaganda om at hasjbruk fører til bruk av hardere stoffer. Problemet med hasj er først og fremst kriminaliseringen av den. Da har brukeren trådt over en grense, og den overskridelsen fører til at veien for mange blir kortere til tyngre stoff.

Jens og de andre

Hun kritiserer samtlige regjeringer de siste 30 åra for å ha sviktet de narkomane, også bror Jens.

- Det er ikke mye som har skjedd fra øverste hold på disse åra. Politikerne har vært for feige. Det har jeg sagt klart fra om til Jens.

- Jens var statsminister og kjente problemene godt på kroppen. Hvorfor skjedde det ikke noe i hans regjering?

- Jeg har på en måte unnskyldt både ham og andre politikere på grunn av deres uvitenhet. De kan ingenting om hvordan det er å være narkoman, og det må være lov. Et problem har er at de har måttet forholde seg til fagfolk som mener ulike ting om hvilke løsninger som fungerer. Men nå er det på tide å ta et krafttak.

- Jeg vil ikke unnskylde Jens en gang til om han skulle bli statsminister.

Fornedrelsen

Nini Stoltenberg var utkjørt og døden nær før tilværelsen begynte å snu seg til det bedre på slutten av 90-tallet. Det har satt varige spor i henne. Noe av det sterkeste minnet er fornedrelsen hun ble utsatt for som menneske fordi hun var narkoman.

- Det verste med å være narkoman, er skammen. I flere år viste jeg meg ikke ute i dagslys fordi jeg trodde alle visste hvem jeg var og hvilke problemer jeg slet med.

- Var det på grunn av familiebakgrunnen?

- Ja, det ble paranoia av det også. Men denne skammen er felles for alle narkomane. Jeg så på meg selv som noe dritt, noe som ikke fortjente noe godt. Du er helt innkjørt på at du er en belastning. Om ikke familien hadde støttet meg, ville jeg ikke klart å overleve.

- Du får ikkemer selvtillit når du hele tida møter et behandlingsapparat som overhodet ikke forstår din situasjon. Narkomani er en livsstilssykdom, og må behandles deretter. Du kan ikke si til en med diabetes 2 at han får en hel insulininjeksjon i dag, en halv en i morgen og så ingenting - bare fordi han innrømte at han i jula spiste en sjokolade og litt ribbe.

STERKE MENINGER: Nini Stoltenberg tar et kraftig oppgjør med norsk narkotikapolitikk. Og bror Jens får en klar advarsel. <!--/BTEK0-->