Narrens triumf

Inn fra høyre scenekant kommer en brunbarket narr. Han peker nese til koret, og viser ertende rumpa til publikum. Koret peker alvorstungt på narren og ytrer et flerstemt fy, mens narren tar en liten lystig piruett til publikums humrende latter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Som en operette av middels kvalitet kan man lese den diplomatiske krigen som nå foregår på Wiens politiske scene mellom Østerrike og EU. For som vanlig er det narren som erter på seg den kompakte majoriteten, som blir publikums helt. Den brunskimrende Jörg Haider spiller sitt livs rolle som hele Europas paria etter at hans parti FPÖ er på vei inn i Østerrikes regjering. Et samlet Østerrike er dypt sjokkert over EUs trusler om å isolere en regjering der FPÖ er med, og stiller seg bak Haider som de fleste østerrikere tross alt er imot. Og Haider taler praktisk talt hele folkets sak når han sier: «Jeg er vettskremt over hvor lett man (EU, red.anm.) tar på demokratiet i et land som Østerrike.» Det er slike vinnerreplikker som med rettferdig harme nå kringkastes til alt folket.

  • Det er en dypt følt frykt for høyrepopulistiske bevegelser generelt som ligger bak EUs resolutte reaksjoner på at Jörg Haiders folk ser ut til å bli med i Østerrikes neste regjering. Italias sosialistiske statsminister Massimo D'Alema setter ord på følelsene som råder: «Det er visse kriterier og verdier som forener Europa,» sier han, og gjør det klart at Haider og hans parti faller utenfor disse kriteriene. Mens Østerrikes forsvarsminister Werner Fasslabend svarer med å si at landet må styre seg selv, «og ikke bøye av for press på noen måte».
  • Da får det ikke hjelpe at Haider både har hyllet «Hitlers innsats for sysselsettingen», og at han har omtalt SS-veteraner som «anstendige mennesker med god karakter». Så kan man strides om hvorvidt det var en formildende omstendighet eller ikke at Haider er et barn av det eneste landet i Vest-Europa som aldri tok et oppgjør med sin nazifortid. Men som ellers i Europa er det innvandrere og trygdemisbrukere som er Haiders store sak, akkurat som for Le Pen i Frankrike og Hagen i Norge.
  • Nå er det neppe Haider i det lille alpelandet Østerrike de store i EU frykter så mye. Det er alle de potensielle haiderne i egen bakgård de er redd. Høyrepopulismen har kommet for å bli i Europa. Det er åleglatte Haider som eksempel til etterfølgelse også andre steder i Europa EUs ledere vil bekjempe. Derfor vil et samlet EU overprøve de østerrikske velgernes votum. Problemet er bare at nesten hver tredje velger ga Haider og FPÖ sin stemme ved valget i fjor høst. Og ingen - heller ikke EU - har stilt spørsmål ved om valget var demokratisk.
  • Utenriksminister Knut Vollebæk - ikke medlem av EU - begrunner hvorfor han mener isolasjon av en regjering der FPÖ er med er nødvendig. Han mener Haider med sitt syn på forhold under 2. verdenskrig uttaler seg i strid med grunnleggende menneskerettigheter, og at slike spørsmål ikke er interne, men gir grunn for omverdenen til å bry seg. Vollebæk bruker logikken fra Vestens krig mot Jugoslavia, motstanden mot russernes krigføring i Tsjetsjenia og arrestasjonen av Augusto Pinochet i London til å begrunne hvorfor Østerrike som tar Haider inn i varmen må fryses ut av et sivilisert Europa. Det er løfterike paralleller i og for seg. Problemet er bare at Østerrike er et demokratisk land. Hvis man tør, kan man jo selv teste ut hvordan man ville tatt det om for eksempel hver tredje velger her til lands skulle underkjennes av det internasjonale samfunnet når regjering skulle dannes. Da skulle man nok sett annerledesland!
  • EUs ledere gjør Haider til en svært farlig mann. Han har sagt han ikke selv vil inn i noen regjering ved denne korsveien. Men nettopp utenfor regjeringen er det mye som tyder på at Haider vil være regjeringskoalisjonens viktigste politiker. Haider kan sitte utenfor og fortsette sine populistiske innspill uten å ta det ansvar regjeringsmakt vanligvis innebærer. Hans mål er å bli kansler ved neste korsvei, og hans eventyrlige karriere så langt gjør planene langt på vei realistiske. Jakten på regjeringstaburetter nå, for å teste maktens sødme, er en del av denne planen. EUs mottrekk denne helga har vært bittert, men så langt neppe noen suksess.