Narrespill i Jakarta

I går grep Indonesias sterkeste mann, forsvarssjef og forsvarsminister Wiranto, mikrofonen under et selskap for pensjonerte offiserer i Jakarta. Med stor innlevelse og perfekt intonasjon sang den dyktige karaokesangeren sin egen versjon av Morris Alberts kjempehit «Feelings» fra 1975.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

General Wiranto var for anledningen iført gul batikkskjorte. Han avsluttet seansen med en appell til utenlandske journalister: «Jeg håper dere har de samme følelsene som jeg for Øst-Timor.» Generalen tilføyde at hæren er dypt knyttet til øya og de av innbyggerne som har støttet det indonesiske nærværet. Deretter dro han i regjeringens krisemøte.

  • Noen timer seinere, i det hvite presidentpalasset ved Merdeka-plassen, annonserte president Habibie at Indonesia nå kan akseptere en fredsbevarende styrke på den krigsherjede øya. Selv om detaljene gjenstår, må beslutningen ha ført til lettelse i et handlingslammet FN. En fredsstyrke kan ikke settes inn i strid med Indonesias vilje. Mot verdens største islamskdominerte nasjon, med over 200 millioner innbyggere spredt på 6000 bebodde øyer, er både militærmakt og sanksjoner svært usikre våpen i den gode saks tjeneste.
  • Etter at FNs planer om en fredelig overgang til selvstyre for Øst-Timor forsvant i ekstrem voldsutøvelse, har kuppryktene svirret i Indonesia. President Habibies håndtering av Øst-Timor har vært til stor irritasjon for de militære, helt siden han i vinter godtok planene om en folkeavstemning med selvstendighet som tema. Generalene kontrollerer også store deler av indonesisk næringsliv. De ønsker ingen reformer av det korrupte samrøret mellom pengemakt og militær styrke.
  • I Jakartas gåtefulle maktspill er det imidlertid avgjørende å ha et godt forhold til de væpnede styrker. De militære har helt siden løsrivelsen fra nederlandsk kolonistyre forsvart nasjonaldevisen om «enhet gjennom mangfold» med brutale midler. Styrkene består av over 400000 godt utrustede og veltrente soldater. General Wiranto har nære personlige bånd til tidligere president Suharto. De to går sammen til fredagsbønn i hærens moskeer. Selv om det benektes både av Habibie og Wiranto, tror vestlige diplomater at Wiranto allerede i virkeligheten har tatt kontroll over regjeringsapparatet.
  • Øst-Timors tragedie ledsages derfor av risikoen for et stort demokratisk tilbakeslag i Indonesia. Fjorårets omveltning, da Suharto gikk fra makten og innsatte Habibie i sitt sted, framstår stadig tydeligere som en palassrevolusjon mer enn en omveltning styrt av studentdemonstrasjoner og opptøyer i hovedstadens avenyer. Ved valget til ny nasjonalforsamling i juni gikk Megawati Sukarnoputri - datteren til Indonesias første president Sukarno - og hennes parti av med seieren. Etter planen skal nasjonalforsamlingen velge ny president 10. november, men Megawati har ikke det flertall som skal til for å være sikker på seieren.
  • Habibie selv har håpet på å bli valgt til president før Dili ble stukket i brann. Det statsbærende Golkar-partiet ligger i ruiner, men rundt seg har Habibie og hans to brødre Fanny og Timmy samlet et uformelt nettverk som går under navnet Tim Sukses - suksessteamet. Tim Sukses anklages nå for å ha lurt unna 70 millioner dollar fra en omfattende bankskandale. Pengene skulle brukes til å kjøpe opp stemmer foran presidentvalget. Skandalen har sendt Habibies popularitet rett til bunns også i befolkningen.
  • Dersom de militære fester sitt grep om makten, kan Indonesias blodige narrespill i Øst-Timor få store økonomiske konsekvenser. Finanskrisen for to år siden sendte flere titalls millioner indonesere ut i dyp fattigdom. Et militært styre truer hjelpepakkene fra Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken, som blant annet brukes til å finansiere subsidier av matvarer og drivstoff. Uten subsidier kan den sosiale misnøyen føre til nye opptøyer.
  • Først når fredsbevarende styrker er på plass i Øst-Timor, vil det vise seg om Indonesias løfter er troverdige. Det gjenstår også å se om Indonesias asiatiske naboer tar ansvar for fredsstyrken. USA er av historiske årsaker avskåret fra å delta: Den 7. desember 1975 var president Gerald Ford i Jakarta for å føre samtaler med general Suharto. Få timer etter at Ford hadde forlatt hovedstaden, hærtok indonesiske styrker Øst-Timor.