DØDE RETT ETTERPÅ: Et av de siste bildene fra LCROSS - sekunder før sonden bulldozet seg ned i måneoverflaten i en hastighet på 9000 kilometer i timen.
DØDE RETT ETTERPÅ: Et av de siste bildene fra LCROSS - sekunder før sonden bulldozet seg ned i måneoverflaten i en hastighet på 9000 kilometer i timen.Vis mer

- NASA-styrt i månen var et antiklimaks

Spektakulært show uteble.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Med en hastighet på 2,5 kilometer per sekund - 9000 km/t - styrtet LCROSS-sonden i månen klokka 13.30 i dag.

De forhåndsannonserte spektakulære bildene, da sondens 2200 kilo tunge Centaur-del gikk ned i krateret Cabeus på sørpolen, og virvlet cirka 3500 tonn støv 10 kilometer til værs, uteble imidlertid.

NASA, som sier at instrumentene fungerte, melder at de gransker saken.

Nesten en halvtime etter styrten har NASA fortsatt ikke lastet opp bilder fra nedslaget på sine hjemmesider, og personer som så nedslaget via teleskop fra jorda sier det var et «antiklimaks».

- Jeg håpet at vi skulle se et lysglimt eller bluss, sier Jim Mahon ved Griffith Observatory i Los Angeles til Associated Press.

Styrten var den tredje mest sette direktebegivenheten på NASA TV, rett etter oppskyting og landing av romferjeoppdraget STS-114 - den første etter at Colombia havarerte i 2003.

Kan få svar i dag
Fra et vitenskapelig ståsted hylles begivenheten som en suksess.

LCROSS' «gjeterdel», som kom like bak med fem kameraer og fire andre instrumenter, sniffet seg gjennom støvet fra eksplosjonen på jakt etter vanndamp, før den også styrtet minutter seinere.

- Det er bekreftet at begge to traff og at instrumentene virket, sier romfartsekspert og sivilingeniør Erik Tandberg til Dagbladet. Han har fulgt LCROSS-oppdraget tett.

BOMBEMÅLET: Sonden styrtet i krateret Cabeus på månens sørpol. Forskere mistenker at det kan forekomme vannis her, da området aldri har sett sollys. Foto: Scanpix / AFP PHOTO / NASA / JPL
BOMBEMÅLET: Sonden styrtet i krateret Cabeus på månens sørpol. Forskere mistenker at det kan forekomme vannis her, da området aldri har sett sollys. Foto: Scanpix / AFP PHOTO / NASA / JPL Vis mer

Allerede i løpet av dagen så kan vi få indikasjoner på om det finnes konsentrerte mengder vann, i form av is, i bunnen av månekratre som aldri før har sett dagslys.

- Vi kan få noe innen en time eller to, men det vil ta tid å få analysert alt, sier Tandberg.

- Dette er også interessant siden det ikke er mange dager siden det ble påvist noe vann i de øverste millimetrene på månen. Det er likevel tørrere enn selv den tørreste ørken her på jorda. På grunnlag av tidligere observasjoner tror vi det er mer konsentrerte vannforekomster i form av is i under overflata i kratrene som ligger i evig skygge på sørpolen, sier Tandberg.

Men selv om dagens styrtoperasjon ikke påviser vanndamp, så betyr det ikke at månen er fri for store mengder vannis, påpeker Tandberg.

LIKE FØR: Et av de første bildene fra LCROSS før styrten. - Fra nå av blir månen bare større, juble entusiastiske NASA-managere, som benyttet anledningen til beskrive enveisoppdraget med Yoda-sitatet "There is no try" Foto: NASA TV
LIKE FØR: Et av de første bildene fra LCROSS før styrten. - Fra nå av blir månen bare større, juble entusiastiske NASA-managere, som benyttet anledningen til beskrive enveisoppdraget med Yoda-sitatet "There is no try" Foto: NASA TV Vis mer

- For eksempel så kan det hende at det ikke finnes i akkurat dette kratret. Det betyr ikke at det ikke finnes andre steder, sier han.

Vet mer om Mars enn månen
Dagens begivenhet gir en unik mulighet, for første gang, til å studere hittil ukjente aspekter på kloss hold.

- Vi vet mer om Mars enn vi vet om månen. Vi vet sjokkerende lite om polarregionene, sier NASAs vitenskapsmanager for oppdraget.

Og hvorfor er det viktig å finne ut om månen inneholder store mengder vann? Seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter forklarer.

HER: Et satellittbilde viser nedslagsstedet, kratret Cabeus på månens sørpol. Foto: NASA/AP Photo/EAS
HER: Et satellittbilde viser nedslagsstedet, kratret Cabeus på månens sørpol. Foto: NASA/AP Photo/EAS Vis mer

- Dersom vi skal sende folk tilbake til månen må vann og oksygen fraktes med romskipet. Det koster om lag 180 000 kroner å frakte én liter. Så om vann allerede eksisterer på månen så kan dette spare mange penger og frigjøre plass til andre viktige ting, opplyser Brekke.

Baser på månen?
Styrten utgjør et av de første store skrittene i ekspresident George Bushs 2005-visjon for framtidig romfart, nærmere bestemt den kontroversielle - og kanskje umulige - planen om menneskets retur til månen innen 2020.

Dette inkluderer en målsetting om permanente baser. Vann vil ikke bare være ekstremt viktig som drikke, men også gi en rekke andre, svært gunstige, fordeler dersom mennesket skal ta sine første skritt til å befolke verdensrommet.

- Vann, H2O, kan også splittes opp i oksygen, O2, som trengs for å puste. H2 kan brukes som drivstoff til raketter, sier Brekke.

TIL MÅNEN: Lunar Reconnaissance Orbiter (LRO) og Lunar Crator Observation and Sensing Satellite (LCROSS) ble skutt opp med samme Atlas V-rakett fra Kennedy Space Center i Florida i juni. Foto: AFP PHOTO/BRUCE WEAVER/Scanpix
TIL MÅNEN: Lunar Reconnaissance Orbiter (LRO) og Lunar Crator Observation and Sensing Satellite (LCROSS) ble skutt opp med samme Atlas V-rakett fra Kennedy Space Center i Florida i juni. Foto: AFP PHOTO/BRUCE WEAVER/Scanpix Vis mer

Finne landingssteder for mennesker
LCROSS ble skutt opp fra Kennedy Space Center i Cape Canaveral i juni. Med på ferden er også søstersonden LRO, som skal granske andre faktorer omkring menneskets retur til den naturlige satellitten.

LRO, Lunar Reconnaissance Orbiter, skal gå i bane rundt månen i ett år, og blant annet lete etter gode landingssteder. I tillegg bærer den sju instrumenter, som skal lete etter vannis, lage et 3D-kart og fotografere høyoppløselige bilder.