INNE I JORDENS ATOMSFÆRE: Mesteparten av UARS-satellitten brant trolig opp da den kom inn i jordens atomsfære, men det var ventet at noe av det likevel ville treffe jorda. Foto: Reuters/NASA/Scanpix
INNE I JORDENS ATOMSFÆRE: Mesteparten av UARS-satellitten brant trolig opp da den kom inn i jordens atomsfære, men det var ventet at noe av det likevel ville treffe jorda. Foto: Reuters/NASA/ScanpixVis mer

Nasa vet ikke hvor satellitt krasjlandet

Satellitten UARS er like stor som en buss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Som ventet entret den døde satellitten UARS (Upper Atmosphere Research Satellite) jordatomsfæren i natt.

Nasa bekrefter at deler fra den store forskningssatellitten traff jorda i tidsrommet 5.23 og 7.09 i morgentimene, men har foreløpig ikke bekreftet hvor delene har styrtet ned.

Det har vært spekulasjoner tidligere i dag om at det kan ha regnet ned noen deler i området rundt småbyen Okotoks i Canada.

- Er dere OK? Mesteparten av satellitten, som er på størrelse med en buss, brant trolig opp da den kom inn i jordens atomsfære, men fordi satellitten er så stor og solid har Nasa varslet at 26 deler som veier rundt 500 kilo er så solide at de vil nå fram og krasjlande i jorda.

- Vi kan bekrefte at UARS har truffet jorda, bekrefter Nasa på Twitter i 9.20-tida.

Tidligere i morgentimene var de mer nølende:

6.33: Der er mulig UARS er nede nå. Er alle der ute OK? Vi vente på bekreftelse fra USAs strategiske kommando.

07.51: Vi venter fremdeles på bekreftelse. Hvis noen av delene treffer land, er Canada det mest sannsynlige området.

Nasa har fremdeles ikke bekreftet hvor delene fra UARS landet.

Sjansene for at et menneske et sted på jorda blir truffet av satellittrester er rundt én til 3200. Men oddsene for at UARS styrter over et bebyggelse i det øde området er «ekstremt små», ifølge Nasa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jobbet med satellitten Satellitten ble satt i rommet, 560 km over jorda, i september 1991 av romferja Discovery. Den ble tatt ut av drift for seks år siden.

Den norske solforskeren Pål Brekke har selv jobbet med komponentene om bord da han var en del av operasjonsteamet til solsatellitten SOHO (Solar and Heliospheric Observatory) ved NASA Goddard Space Flight Center i USA i 1995.

- Jeg brukte instrumenter som målte energi fra sola og variasjoner i UV-strålingen, sier Brekke.

- Satellitten har veldig mange interessante instrumenter som har gjort det mulig å lære om atomsfæren og hvordan den fungerer, hvordan sola påvirker det og hvordan det igjen former klimaet. Det er viktig å forstå både det menneskeskapte og det naturlige, fortsetter han.