NASA vil stoppe elgen

Men i Norge må teknologi gi tapt mot skogens konge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): I Norge er det mellom 1300 og 1500 sammenstøt med elg i trafikken. Også i USA strever de med elgkollisjoner, og nå vurderer de å ta i bruk høyteknologi for å få bukt med problemet.I Amerikas forente stater er skogens konge i ferd med å spre seg sørover - noe som bekymrer. I Massachusetts kjørte bilister på 52 elger i fjor. Det representerer en seksdobling på bare fire år.

NASA mot elg

Nå eksperimenterer ingeniører med muligheten til å ta høyteknologi i bruk for å holde biler og elger atskilt. Blant det som vurderes, er laser og infrarøde stråler som egentlig er utviklet for romfart og våpensystemer.

Ved å registrere bevegelser av store dyr, kan blinkende skilt advare bilistene når det er en elg i full fart inn på veien. På sikt skal beskjedene også kunne sendes direkte inn i hver enkelt bil.

Mislykket i Norge

Flere varianter av blinkende lys og elgsensorer har vært prøvd ut i Norge de siste 20 åra. Norges fremste ekspert på området, biolog og senioringeniør Bjørn Iuell i Vegdirektoratet, sier suksessen har vært begrenset.

- Vi har riktignok ikke forsket mye på det, men for 20 år siden testet vi ut fotoceller som skulle varsle når dyr var i ferd med å krysse veien. Bilistene fikk da rødt lys. Dessverre reagerte fotocellene godt på fallende løv også, forteller Iuell.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På slutten av 90-tallet ble også videodetektorer testet ut ved Gardermoen. Disse reagerte på større bevegelser og var immune mot fallende løv. Men dessverre var de følsomme for skiftende skydekke ...

HARD KAMP: USA setter nå inn høyteknologi fra romfarts- og våpenindustrien for å hindre sammenstøt mellom elg og bil. I Norge har man testet en rekke lignende løsninger, uten særlig suksess. Foto: Scanpix
HARD KAMP: USA setter nå inn høyteknologi fra romfarts- og våpenindustrien for å hindre sammenstøt mellom elg og bil. I Norge har man testet en rekke lignende løsninger, uten særlig suksess. Foto: Scanpix Vis mer

- Det var en mengde bilister som ble stående på rødt lys og vente på pent vær, sier Iuell spøkefullt.

Heller ikke forsøk med laserdetektor - som bare skulle gi utslag når visse kjøttmengder passerte - hadde tilfredsstillende effekt.

- Her skulle et skilt folde seg ut og varsle at elg var på vei. Resultatet var at en rekke turister stoppet langs veien og ventet spent med kameraet på at varselet skulle komme. Men felles for alle disse systemene er at telehiv og klimatiske forhold gjør driftsforholdene dårlige, sier han til Dagbladet.no.

Samarbeid med Europa og USA

Systemene USA nå tester ut er kostbart, og i følge Iuell mer avanserte enn de som har vært utprøvd i Norge. Men for USA føles ikke alternativene særlig bedre: enten to og en halv meter høye gjerder, eller 30 meter breie elgoverganger. Iuell forteller at det samarbeides tett - spesielt i Europa - men også med USA, for å utvikle tiltak for å skåne både dyra og trafikantene mot hverandre.

I Norge brukes inngjerding og krysningspunkter langs de mest trafikkerte veiene. Men i følge Iuell fungerer viltgjerdene for godt.

- Vi har skilting som ikke fungerer i det hele tatt, og gjerder som fungerer for godt. Det forsterker oppstykkingen av dyras leveområder - slik veiutbyggingen allerede gjør. Naturen blir delt opp i stadig mindre deler, og fører til tap av dyremangfoldet. Spesielt villrein, som er svært sky, hindres av viltgjerder, forteller Iuell.

Ulvepiss og lukt

USA og Canada har også utforsket atskillig mer lavteknologiske måter for å redusere ulykkesrisikoen. Et eksempel er Maine, som har prøvd seg med grov løsgrus i veikanten. Dermed må elgen gå, i stedet for å springe, inn på veien.

I Norge er bruk av grus ikke prøvd ut, men Iuell tror grovpukk kan ha en virkning ved krysningspunkt for elg for å hindre dem i å vandre langs veien. Derimot har man i Norge forsket både på ulvepiss og annen rovdyrurin - samt lysreflektorer, og pappelger.

- Felles for mange av disse metodene er at de har en begrenset virkningstid. Tanken bak å helle ut rovdyrurin eller syntetisk framstilte luktstoffer langs veiene, er å skremme elgen fra å nærme seg. Men det viser seg at de enten venner seg til lukta etterhvert, eller at luktstoffene gradvis forsvinner. Også lysreflektorer (speilanordninger som kaster lyset fra bilene inn i skogen slik at dyrene tidligere ser at det er aktivitet på veien) har en begrenset virkning, forteller Iuell.

Forskerne håpet lysreflektorene skulle lure dyra til å tro at lysglimtene var refleksjonen i rovdyrøyne. Men det viser seg at lyset bare gjør elgen mer nervøs og rådvill før den likevel krysser veien.

Pappelg skapte kaos

I fjor forsøkte man å nå frem til bilistene ved å sette ut en pappelg ved et krysningspunkt på riksvei 35 ved Gardermoen. Undersøkelser viser nemlig at trafikantene nekter å sette ned farten uansett om elgfaren er varslet med skilt, underskilt, blinkende lys, eller annet. Frykten for å få et halvt tonn elg gjennom frontruta, når sjeldent fram til gasspedalen. Selv om det i gjennomsnitt dør en til fire mennesker hvert år i elgulykker - og nærmere hundre skades.

Men pappelgen måtte fjernes etter kort tid. Den virket for godt.

- Bilistene stoppet helt opp og ble stående og vente på at den skulle krysse veien, sier Iuell.

Rydding er best

Iuell mener den beste og mest naturvennlige metoden å hindre ulykker er å rydde veikantene for skog og kratt. Såkalt siktrydding er blitt gjort en rekke steder i landet, og har gitt gode resultater. Bilistene ser elgen langt tidligere - og har muligheten til å bremse opp før det er for sent.

- Men vi må også gjøre noe med skiltingen. Når bilister ser at det er elgfare fra 0,1 kilometer til 7 kilometer, har de glemt det lenge før faren er over. Og i dag henger skiltene ute 24 timer hele året, selv om elgfaren er størst i sesongtrekken - når snøen kommer og dyra trekker ned fra høydene - samt om våren og i brunsttida.

Iuell ønsker også mer dynamisk skilting for å hindre at bilistene sløves ned.

- Men vi følger med på teknologiutviklingen, og samarbeider tett med resten av Europa og USA. Men her finnes det ingen sikre metoder. Naturen er rett og slett tilrettelagt sånn, sier Iuell.

Her kan du lese Vegvesenets håndbok om veger og dyreliv.

DØDELIG: Hvert år dør mellom 1300 og 1500 elg på veiene i Norge. Og en til fire mennesker mister livet i ulykkene.
RYDDET: En av de mest vellykkede tiltakene - helt uten høyteknologi - er å rydde skog langs veiene slik at sikten blir bedre både for elg og bilist.
INGEN VIRKNING: Elgfareskiltene viser seg å ha null virkning på bilistene. Også blinkene lys, sensorer, og foldeskilt har hatt begrenset suksess i Norge.
OVERGANG: Å bygge overganger eller underganger for dyr fungerer - og holder dem borte fra veien. Riktignok hvis de ikke velger et annet sted å krysse.
EKSPERT: biolog og senioringeniør Bjørn Iuell i Vegdirektoratet er myndighetenes fremste ekspert på vei og dyr.
STENGER: Viltgjerder med godt markerte kryssingspunkter fungerer godt - alt for godt i følge ekspertene. Problemet er at det i for stor grad deler opp naturen, og kveler mangfoldet der. Derfor må det være stor trafikk - over 10 000 biler i døgnet - før viltgjerder settes opp på strekningen.
DYREVEIER: Vegvesenet og Bjørn Iuell har lenge forsket på dyrevern. Her finner du deres <a href=http://www.vegvesen.no/vegnormaler/hb/242/hb242.pdf>siste håndbok</a>.