Nasjonal løsning

Flertallet i Storebrands styre var meget raskt ute med å anbefale budet fra finske Sampo om å kjøpe det norske forsikringsselskapet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Anbefalingen skjedde til tross for at Den norske Bank også har lagt inn bud, og dermed har åpnet for nye runder med interesserte kjøpere. Styrets anbefaling er i strid med ønsket fra et bredt politisk flertall, som understreker behovet for å beholde en sterk finansnæring på norske hender.
  • Storebrands hastverk må likevel ikke bety at saken vil bli avgjort av Storebrands aksjonærer til endelig avgjørelse på det grunnlaget som nå er lagt. Dette er et salg som har betydning langt ut over aksjonærenes pengeinteresser. Spørsmålet gjelder ikke bare norsk finansnærings framtid, men også hvordan store eierinteresser i norsk næringsliv skal forvaltes. Storebrand er en viktig aksjonær rundt om i norske bedrifter.
  • Viktige deler av norsk finansnæring er de siste åra solgt til utlandet. Det har styrket konkurransen på det norske markedet. Men hvis også Storebrand går samme veien, mister vi muligheten til å opprettholde en slagkraftig enhet på norske hender. Det vil ikke kundene være tjent med. Og norsk finansnæring vil bli betydelig svekket med en finsk overtakelse av Storebrand. Det er ikke norsk næringsliv tjent med.
  • Slike argumenter burde ha veid atskillig tyngre for Storebrands styre enn det som lå til grunn for gårsdagens beslutning. Mye avhenger nå av neste trekk fra DnB og bankens dominerende eier, som er staten. Men regjeringen har begrensede muligheter til å gripe direkte inn mot oppkjøpet. Staten kan selvsagt høyne budet på Storebrand, men må samtidig ta hensyn til DnBs andre aksjonærer. Det skal også spesielle grunner til for å nekte konsesjon, fordi det kan komme i strid med EØS-avtalen. Men regjeringen må komme på banen for å hindre at Storebrand havner i utlandet. Her står overordnede nasjonale interesser på spill.