Nasjonal ressurs

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fiskeri har i mange år vært en øvelse for politikere fra kyststripen Stavanger- Kirkenes. Ressursene i havet spilte riktignok en sentral rolle i de to folkeavstemningene om EU, men ellers har området vært stemplet som distriktspolitikk. Ingen kan være i tvil om at de marine ressursene spiller en viktig rolle når det gjelder bosetting og sysselsetting i kystkommunene. Likevel er det på høy tid at fiskeripolitikken rister av seg nisje- og utkantpreget. Ressursene i havet har nasjonal, strategisk karakter på linje med vannkraft og olje. Hvordan disse forvaltes, er av stor betydning for den framtidige næringsutviklingen i dette landet. På lang sikt er fisk viktigere enn olje.

Dagbladet har i flere reportasjer rettet søkelyset mot den pågående privatiseringen av ressursene i havet. Den politikken regjeringen fører på dette området, innebærer at milliardverdier overføres til private interesser uten vederlag. Regjeringen ønsker et kapitalintensivt industrifiske som i lengden uvegerlig vil føre til eierkonsentrasjon og press på ressursene. Drivkraften er den særnorske volumsyken der forholdet mellom pris og kvalitet har liten status, for ikke å snakke om produktutvikling. Regjeringens politikk vil feite opp de store fiskeriaktørenes lommebøker, men den er lite framtidsrettet.

Når det gjelder landbruk, er Norge en dverg. Innen fiskeri og havbruk er vi en stormakt med eksklusiv tilgang på enorme, fornybare ressurser. Dessuten har vi et marint forskningsmiljø som ligger helt i tet internasjonalt. Denne kombinasjonen av ressurser og kunnskap har et betydelig potensial når det gjelder vekst og lønnsomhet. Det krever at vi forvalter ressursene på en bærekraftig måte. Men det krever også at lokale og regionale krefter får armslag til å utvikle næringen, både når det gjelder fordeling av kvoter, omsetning, distribusjon og ikke minst produktutvikling. Her kan fiskeriminister Svein Ludvigsen godt ta noen timer hos landbruksminister Lars Sponheim som er i ferd med å få fart på nytenkningen i landbruket.