Nasjonale strateger?

Aker Maritimes dypvannsvirksomhet er nå på lista over bedrifter som skulle representere framtida, men som blir solgt ut av landet. Nå står Aker Geo for tur. Fra før har Nycomed gått til England og Sverige, og Hydro Seafood til Nederland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alle disse virksomhetene skulle være vekstområder i det 21. århundre. De skulle bidra til å løfte landet vårt opp på høyt kompetansenivå innenfor områder der vi hadde naturlige forutsetninger. Istedet blir verdiene cashet inn. Det nasjonen har investert går til eierne, mens ledelse og kompetanse føres ut av landet. Hvor er våre nasjonale strateger?

  • De siste månedene har norsk dypvannsekspertise feiret triumfer både i Barentshavet og utenfor Afrika. På dette feltet er vi i dag antakelig blant de fremste i verden. Det skyldes oljen. I 1970 hadde vi knapt greie på hva det ville si å lete etter olje under havoverflaten. Vi måtte lære alt fra grunnen. Mange menneskeliv og stor økonomisk og kunnskapsmessig innsats seinere, kan vi høste av investeringene.
  • Det var framsynte politikere og byråkrater, nasjonale strateger, som ønsket det slik. De satte retningen på norsk oljepolitikk og den industri som skulle utvikles i tilknytning til petroleumsvirksomheten. Aker ble med på dette eventyret, avviklet sine tradisjonelle virksomheter innen skipsbygging og ble et ledende selskap innen verierte felt av off shore-virksomheten. Men Kjell Inge Røkke har andre industrielle strategier enn det landets myndigheter sier de har for vår framtid. Han trenger milliarder til egne formål, og vips så selger han ut gullegget med den største letthet, og Aker sitter igjen med noen verft som ingen vil ha.
  • Nå viser det seg at Røkke har sørget for å sikre ryggen. Han var både hos Lars Sponheim da han styrte handel og industri og han har vært hos Grete Knudsen som er næringsminister nå. Han har også vært på Youngstorget. Og de bukker og neier og lar superkapitalisten ture fram som han vil. Og det kan de godt gjøre, for han har mange før seg som har gjort det samme. Ja, staten har selv gått i bresjen da Hydro solgte fiskeoppdrettsselskapet til Nederland. Denne virksomheten som myndighetene var så påholdne med i starten at konsesjonene ble utdelt til småentreprenører, fiskere og bønder langs fjorder og nes, skulle være Norges forsikring for en framtid uten olje. Det ble forsket og erfart i 30 år, og så farvel: Mærene blir nok igjen i Norge, det er jo her vannet og fisken er, men kapital, kunnskapsutvikling, ledelse og strategi er nå på andre hender.
  • Akkurat i disse dager slåss ansatte ved Nycomed Pharma for sine arbeidsplasser. Selskapet som delvis ble solgt til svenske eiere vil flytte den høykompetente virksomheten til Danmark. Den delen av Nycomed som i sin helhet gikk til det britiske Amersham, er for lengst ute av landet. Der svenskene og andre ser på den medisinske industri som et fortrinn for nye sprang innen biobasert virksomhet, selger vi ut.
  • Er det virkelig dette politikerne tenker på når de snakker om satsing på kompetanse og kunnskap? Hvor er Norges forskningsråd som skal være rådgiver for regjeringen i spørsmål som angår utvikling av nye kunnskapsområder som vi skal leve av i åra som kommer? Jeg hører ingen ting. Kanskje blir de ikke hørt, og det er vel også et svar. Hvordan synes de det er å bygge opp kompetanse som den første og beste milliardær selger ut som om det var en klatt smør?
  • Vi har i høst vært opptatt av å rense opp blant opsjonsryttere og frynsete moral i finanslivet. Det er vel og bra. Men det som handler om våre nasjonale framtidsstrategier får ingen oppmerksomhet og blåses overende så snart det farer en riking forbi. Mange sier at det er likegyldig om eierskapene er norske. Men det er jo ikke likegyldig når politikerne holder sine flammende taler. Det er heller ikke likegyldig i den globaliserte økonomien ellers selv om våre superliberalister tror det. Poenget med den er jo at den både er lokal og transnasjonal. Over hele verden er man opptatt av at den typen industrier som vi har solgt har en lokal forankring. De er villig til å betale store summer, og enda betaler de antakelig for lite.
  • Dette handler om holdningene hos både kapitalister, bedriftsledere og politikere. Snart er vel Orklasjefen Jens P. Heyerdahl vår siste nasjonale strateg. Men de nye kapitalistene er jo ute etter ham, også.