Nasjonalt mareritt

NEW YORK (Dagbladet): Bill Clintons motstandere i Det republikanske partiet har hatt presidenten under uopphørlig etterforskning i mer enn fire av de seks årene han har sittet i Det hvite hus. Det er blitt hverdagen i dagens sammenblanding av politikk og juss i USA. Men riksrett er av en annen størrelsesorden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alvoret har seget inn over Newt Gingrich og de andre flertallslederne i Kongressen. Siden slutten av mars har de i stillhet og uten fanfarer forsøkt å sikre at en mulig riksrettprosess ikke glir ut av deres kontroll og kommer til å true det knappe flertallet på elleve som det republikanske partiet nå har i Representantenes hus i Kongressen.

  • Det blir ingen prosess før mellomvalget i november, men muligheten for en prosess mot Bill Clinton ble større da mindretallsleder Richard Gephardt gjorde det hele avhengig av rapporten fra Kenneth Starr. Gephardt sa at Husets grunnlovfestede forpliktelse er å legge partipolitikken til side og gjennomgå bevisene på samme måte som en storjury i en kriminell etterforskning. Representantens hus kan ved simpelt flertall vedta å anbefale at presidenten settes under riksrettiltale. Derfra går saken til det øverste kammeret i Kongressen, som er Senatet. Der kreves det to tredjedels flertall, 67 stemmer, for en fellende kjennelse. Det betyr at mange av Clintons partifeller må være med på å dømme ham.
  • Richard Gephardt fra delstaten Missouri var en av dem som trodde at George Bush var uslåelig ved valget i 1992 med rekordhøye popularitetstall på meningsmålingene etter Golfkrigen. Nå vil han trolig forsøke å hindre at visepresident Al Gore tar nominasjonen fra Det demokratiske partiet på odel i år 2000. Statsmannsdimensjoner på et plan over partipolitikken, i en ledende rolle hvis nasjonen rystes av en systemkrise som en riksrett vil være, trenger ikke være et dårlig utgangspunkt i denne sammenhengen.
  • Amerikanske velgere har noen måneder med høystemt politisk tale i vente, der rå maktpolitikere kommer til å stramme kjakene foran TV-kameraene og med gravrøst iføre seg utvalgt visdom fra nasjonens fedre «i denne tunge tid».
  • De kommer til å fortie at Thomas Jefferson etter all sannsynlighet fikk fire barn med sin unge slave Sally Hemings. Og at Alexander Hamilton selv fortalte offentligheten at han sto i med en gift kvinne som ikke var hans kone. For bare å nevne noe.
  • Blant de alvorlige kommentatorene, lederskribentene og politikerne som nå drøfter riksrett og krever presidentens avgang, ville de færreste komme uskyldshvite gjennom en etterforskning til en brøkdel av de 350 millionene som Kenneth Starr har brukt for å endevende Bill Clinton. Richard Nixon gikk av i 1974 da hans partifeller fortalte ham at han bare hadde 10 støttespillere i Representantenes hus og 15 i Senatet. Noen av de hissigste kommentatorene ser for seg at Bill Clinton vil bli nødt til å gjøre det samme.
  • Men Richard Nixon måtte gå av fordi han administrerte avlytting av politiske motstandere, gjorde innbrudd for å stjele dokumenter og brukte en rekke andre skitne triks for å påvirke den politiske prosessen til egen fordel. Deretter løy han om sin rolle. Bill Clinton må i tilfelle gå av for å ha løyet om sitt seksualliv i et tvilsomt søksmål fra Paula Jones som ble finansiert av Clintons motstandere, og som retten siden har avvist.
  • Nå er jo ikke tvilsom omgang med sannheten noe nytt i politikken, heller ikke direkte løgn. Per Borten mente at det i visse tilfeller er en politikers plikt å lyve. Både Palme og Gerhardsen løy om den politiske overvåking de sto bak. Og hvem tror at de politikere som er blitt spurt om sitt seksualliv, alltid har fortalt den hele og fulle sannhet?
  • Nå hamres Clinton fra alle kanter, men velgerne gir ham stadig topp karakter for jobben han gjør. Et stort flertall er imot at han skal presses til å gå av. Det innebærer nemlig at folket i valg ikke lenger får det siste ord. Representantenes hus har bare anbefalt riksrettssak mot en president. Andrew Johnson ble siden frifunnet av Senatet. De som ville finne ham skyldig, manglet en stemme. Der ligger oppskriften til et mareritt som kan holde Newt Gingrich våken om natta.