Nasjonens ære

Hverdagen rundt bemannete romferder tok slutt da romferja «Columbia» ble revet i stykker i atmosfæren på lørdag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET VAR INGEN direktesendt overføring med Erik Tandberg i TV-studio da den aldrende romferja «Columbia» ble skutt opp med sju astronauter om bord for tre uker siden. Det eneste som fanget nyhetens interesse på notisnivå, var at den israelske flygerhelten oberst Ilan Ramon, som i 1981 deltok i raidet på Saddam Husseins atomreaktor, var om bord. Bemannete romferder er blitt hverdagslig. Romfartsorganisasjonen NASA, som sender folk ut i verdensrommet, er blitt forgubbet og nesten glemt. Før katastrofen lørdag morgen befant den seg langt nede på prioriteringslista til president George W. Bush og Den amerikanske kongressen. Svært langt bak rakettforsvar, spionsatellitter og andre himmelroboter som er avgjørende for dagens kommunikasjon over Internett, mobiltelefoner, GPS, værvarsling og mye annet. Det minst nyttige er å sende folk ut i rommet, selv om det har gitt oss teflon, borrelåser og andre nyttige ting. Det kunne vi trolig fått likevel. Den internasjonale romstasjonen som nå bygges i samarbeid med det russiske romfartsprogrammet, som i dag er en fattig, pengelens fetter, har nesten ingen vitenskapelig eller kommersiell interesse. Kritikerne sier nå at den bygges for å holde russiske vitenskapsfolk i arbeid, slik at de ikke selger seg og sin kunnskap til saddamene her nede på jorda. Og for å gi oppdrag til romferjene som ellers ikke ville hatt noe å gjøre.

KOMMENTATOREN Paul Krugman skriver i The New York Times at bemannet romfart har vært en fiasko fra starten. Det er ubemannet utforskning og kommersiell utnyttelse av verdensrommet som er en suksess. Mennesket skaper bare problemer i verdensrommet, og risikoen for slike katastrofer som da romferja «Columbia» ble brutt i stykker med sju astronauter om bord på lørdag, er svært høy.

NASA er gang på gang blitt knepet i å dekke over og tilsløre sine uhell, nestenulykker og katastrofer. «Columbia» var den første flygedyktige romferja, og ble sendt til værs under utfoldelse av mye public relations i april 1981. Da romferja Challenger eksploderte og styrtet under oppskyting etter 73 sekunders flukt i sprengkulde i 1986, gjorde NASA alt de kunne for å dekke over ulykkesårsaken. Først etter gransking utført av en egen kommisjon som president Ronald Reagan nedsatte, ble det klart at kulturen i romfartsorganisasjonen selv var en hovedårsak til ulykken. NASA visste om faren for lekkasje fra startraketten, og at risikoen økte i kaldt vær, men tok likevel sjansen av økonomiske og politiske årsaker. Det kostet astronautene livet, og mange av NASAs toppfolk mistet jobbene sine.

Mens amerikanere i Texas og Louisiana og andre delstater i det sørvestlige USA nå leter etter vrakrester og menneskedeler fra «Columbia» og de sju romfarerne som var om bord, kommer opplysninger som tyder på at dagens NASA lider av feil og mangler som likner på de som ble avdekket for 17 år siden.

MEN DET VAR IKKE slik det begynte. Det var en seier og «vår» triumf den 21. juli i 1969 da Neil Armstrong sto i stigen på månelandingsfartøyet til «Apollo 11», tok sitt klossete steg ned i månestøvet og på en sprakende radiolink til romfartskontrollen i Houston ytret de forhåndsinnøvde ordene om at dette var «et lite skritt for et menneske, men et stort sprang for menneskeheten». Den kalde krigen var iskald, men omsider hadde vi lagt bak oss nederlaget vi led da Sovjet sendte sin «Sputnik» til værs i 1957. Da Khrustsjovs vitenskapsmenn kort etter gjorde hunden Laika til det første levende jordvesen i bane rundt jorda, følte vi frykt for at Sovjets forsprang varslet at Vesten var i ferd med å tape.

PRESIDENT JOHN F. KENNEDY, som vant valget med knappest mulig margin mot Richard Nixon i 1960, startet sin presidentperiode med å love at USA skulle landsette et menneske på månen i løpet av det neste tiåret. Romkappløpet gjaldt nasjonens ære. Akkurat som atomvåpenkappløpet.

Nå blir de sju døde i «Columbia» nasjonale helter i sorgen vi alle føler og deler når mennesker mister livet. President George W. Bush som er i ferd med å starte en krig, har lovet å fortsette bemannete romferder. For nå handler det nok en gang om nasjonens ære.