Nastias bønn til Erna

Familien Tsjerkass rømte fra alt de hadde. Nå vil de at Erna og Vesten skal hjelpe dem med å få et sted å bo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KIEV (Dagbladet): Det er mer enn en million av dem. De er flyktninger fra Øst-Ukraina og Krim. De er spredd over hele Ukraina og store deler av Russland.

...og de seks ungene - Det vi trenger mer enn noe annet er at noen hjelper oss med et sted å bo, sier Vadim Tsjerkass. Statsminister Erna Solberg kom til den ukrainske hovedstaden Kiev i går. I dag er det en hektisk dag for en småsyk statsminister med halsbetennelse. Hun skal blant annet møte mennesker som familien Tsjerkass, internt fordrevne flyktninger som et Ukraina i krig ikke har ressurser eller interesse til å ta seg av.

- Vårt program går blant annet ut på å hjelpe de internt fordrevne. Behovet er stort, og hjelp er prioritert, sier Erna Solberg til Dagbladet.

Tsjerkass sitter med kona Jana og de seks ungene i ei uisolert hytte i utkanten av Kiev, og livet deres er snudd på hodet. I begynnelsen av juni flyktet familien fra Donetsk i all hast. Vadim Tsjerkass var menneskerettighetsjurist i millionbyen Donetsk i Øst-Ukraina. I april begynte væpnet pro-russisk milits å ta over offisielle bygninger i fylkene Donetsk og Lugansk. Snart tok de over fylkesadministrasjonen i Donetsk, og i løpet av mai begynte de å opptre aggresivt mot utlendinger og folk som støttet revolusjonen i Kiev.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Maidan-aktivist Vadim Tsjerkass var en blant seks som tok initiativet til Donetsk Maidan, kalt opp etter revolusjonen på Maidan-plassen i Kiev. Men i begynnelsen av juni tok en i politiet kontakt med Tsjerkasss og sa at familien måtte rømme. Politiet kunne ikke lenger sørge for familiens sikkerhet.

- Ja, vi hadde blitt truet også før dette, sier Vadim Tsjerkass.

Familien flyktet i all hast, og tok ikke med seg noe, de trodde de skulle være borte i toppen to måneder, før det ville roe seg. De trodde de skulle på ferie. Nå kan de forsåvidt tenke seg at de er på ferie, siden de er på ei hytte som noen fra Odessa velvillig har lånt dem.

Sitter fast Men familien Tsjerkass er ikke på ferie, de sitter fast. Vladislav (11) savner fiolinen sin, som er igjen i Donetsk. De andre ungene savner gymnastikken, skolen og vennene.

- Jeg vet ikke hva vi har gjort galt for å få denne skjebnen, men vi sitter fast. Vi har mistet livene våre, her er vi ingen, sier Jana.

Urban dannelse gjør at Vadim Tsjerkass vegrer seg for å legge fram ei spesifikasjonsliste for hva familien vil at de skal få hjelp til av mulige penger som kommer fra EU, Verdensbanken, Norge og Erna Solberg. I stedet sier han dette.

- Situasjonen er veldig vanskelig for oss. Det vi trenger i dette landet er folk som legger press på myndighetene, og får dem til å følge opp sine egne forpliktelser. Det er den beste hjelpen vi kan få, sier Tsjerkass, og kritiserer også Ukrainas nye myndigheter, som han frykter ikke er så veldig forskjellige fra de gamle.

På bar bakke De eldste ungene i familien Tsjerkass, de er fra 11 til 3, går på skole, men landsbyen der de bor vil ikke ta imot de yngste i familien i barnehagen. Flyktningene stiller sist i køen, og i boligannonser i Kiev står det i 80 prosent av boligannonsene at boligsøkere fra Donetsk kan glemme på søke. Utleiere er redde for at de ikke kan betale, hvilket de ofte ikke kan.

Imens står familien Tsjerkass på bar bakke, kastet ut av et liv fra det liberale borgerskap, av væpnede menn fra landet som tok kontroll over byen deres.

- Vi kan ikke vende tilbake til Donetsk. Vi kan bli drept eller torturert der, og det er umulig å selge noe, sier Vadim Tsjerkass.

Sånn er det å være internt fordreven flyktning i dagens Europa i revansjismens tidsalder.

FLYKTET: Nastia (7) flyktet med familien fra Donetsk. Nå bor hun med sine foreldre og fem søsken i et lite kaldt hus i Kiev. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
FLYKTET: Nastia (7) flyktet med familien fra Donetsk. Nå bor hun med sine foreldre og fem søsken i et lite kaldt hus i Kiev. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer