Krigen i Ukraina

Nato-byen som ikke hater Putin

I den estiske byen Narva snakker de russisk, og er skeptiske til ukrainske flyktninger. Nyhetene får de fra russisk TV.

PRO-PUTIN: Dagbladet journalist Gunnar Hultgreen er i pro-Putin byen Narva, Estland hvor grensa er åpen til Russland og de får nyheter fra russisk TV. Video: Henning Lillegård. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

NARVA (Dagbladet): Helt nordøst i Estland ligger byen Narva. En russisk by i Nato. Snaue tre timer øst for hovedstaden Tallinn, er alt annerledes enn i resten av Nato-landet Estland.

Rundt 95 prosent av de vel femti tusen innbyggerne har russisk som morsmål. De eldre snakker bare russisk.

Nyhetene får de fra russiske TV-kanaler, og president Vladimir Vladimirovich Putin er på ingen måte skjellsord. I Narva er de lei avisjournalister og TV-crew som har spørsmål om byen.

Kjærester

Før invasjonen i Ukraina var det redsel i Estland. De fryktet en russisk invasjon, og at Putin ville gjøre krav på grenseområdet nordøst i landet, hvor befolkningen er etniske russere og knapt snakker estisk eller engelsk.

Dagbladet møter kjæresteparet Artem Nikolaienko (18) og Anagtagja Lauynska (19). Begge kommer opprinnelig fra Ukraina, men det snakker de ikke høyt om.

GRENSEBYEN: Bare en liten elv skiller Narva i Estland fra Russland. Flagget til høyre er ikke ukrainsk, men byflagget til Narva. Det ukrainske flagget som vaier andre steder i Estland, er det ikke å se i grensebyen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
GRENSEBYEN: Bare en liten elv skiller Narva i Estland fra Russland. Flagget til høyre er ikke ukrainsk, men byflagget til Narva. Det ukrainske flagget som vaier andre steder i Estland, er det ikke å se i grensebyen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- På grunn av at moren min har giftet seg med en ester, flyttet vi til Estland for et par år siden, forteller Artem Nikolaienko.

Kjæresten Anagtagja kom som flyktning for noen uker siden.

«Bandittstat»

- Det er litt tilfeldig at vi nå bor i Narva. De fleste her er russere, og veldig mange støtter Putin og krigen i Ukraina, forteller Artem Nikolaienko.

Han og kjæresten er ikke redde for at noe skal skje med dem i Estland, men tror ikke at Narva er byen de vil slå rot i.

- Mange av innbyggerne her tror på russisk propaganda, og at Ukraina er en bandittstat med nazister. Spesielt den eldre delen av befolkningen er skeptiske til Ukraina, Vesten og Nato, sier den unge ukraineren.

Kjæresteparet har drømmer, og Anagtagja spesielt ønsker seg til Barcelona.

SØKT TILFLUKT: Ukrainerne Anagtagja Lauynska og Artem Nikolaienko har søkt tilflukt i den russiske byen Narva i Estland. - Det er litt merkelig å være her i Narva, når mange av dem som bor her støtter Putin, og forsvarer krigen, sier Artem Nikolaienko. Middelalderborgen til venstre er estisk, mens den til høyre er russisk. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
SØKT TILFLUKT: Ukrainerne Anagtagja Lauynska og Artem Nikolaienko har søkt tilflukt i den russiske byen Narva i Estland. - Det er litt merkelig å være her i Narva, når mange av dem som bor her støtter Putin, og forsvarer krigen, sier Artem Nikolaienko. Middelalderborgen til venstre er estisk, mens den til høyre er russisk. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Opprinnelig kommer Anagtagja og Artem fra den tredje største byen i Ukraina – Odesa. Havnebyen ved Svartehavet, som de siste dagene har vært utsatt for kraftig russisk artilleri.

- Merkelig

- Vi har kontakt og snakket med både familie og venner hjemme i Odesa. Det er vondt å vite hva de nå utsettes for. Det blir også merkelig å være her i Narva, når mange av dem som bor her støtter Putin, og forsvarer krigen, sier Artem Nikolaienko.

VIL VIDERE: Anagtagja Lauynska og Artem Nikolaienko ønsker å reise videre fra Narva. - Vi «flagger» ikke at vi kommer fra Ukraina. Mange, her i Narva, støtter Putin, sier Artem Nikolaienko. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
VIL VIDERE: Anagtagja Lauynska og Artem Nikolaienko ønsker å reise videre fra Narva. - Vi «flagger» ikke at vi kommer fra Ukraina. Mange, her i Narva, støtter Putin, sier Artem Nikolaienko. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Noen timer før Dagbladet møter kjæresteparet kommer vi i snakk med en kvinne som jobber for den svenske konsulen i Narva.

Hun er både hyggelig og grei, men ønsker ikke å bli intervjuet. Kvinnen foreslår flere andre, som hun mener kan fortelle om Narva. Men ingen av dem ønsker å snakke.

Men før vi rusler videre, forteller kvinnen at de egentlig ikke ønsker ukrainere til Narva.

- Det er kriminelle og nazister i Ukraina, sier hun.

Følt seg oversett

I Narva er samtlige gatenavn på estisk.

Ikke en kyrillisk bokstav er å se på gateskiltene i Narva. Det er forbudt. Noe som er grell kontrast til norske Kirkenes – hvor ti prosent av befolkningen har russisk som morsmål – har kommunestyret vedtatt at gateskiltene skal vær både på norsk og russisk.

Aleksei Ivanov som er en av de få i byen som snakker engelsk. Han legger heller ikke skjul på at en stor del av befolkningen i Narva hadde blitt glade, dersom Putin hadde sendt sine soldater til Narva.

- I Narva har vi hatt den opplevelsen at myndighetene i Tallinn i mange år har neglisjert oss, understreker Ivanov.

Frykten for Putin

Midt gjennom byen går hovedveien til Russland - E20. Nede ved elva, bare noen få meter fra rådhuset og byens universitet, ligger grensestasjonen.

Selv om de diplomatiske relasjonene mellom Russland og Nato-landene er iskalde etter invasjonen i Ukraina den 24. februar i år, går grensetrafikken mellom Estland og Russland nesten som normalt.

Trailere står i kø for å passere grensa, og russere og estere krysser elva som skiller Narva og den russiske grensebyen Ivangorod som normalt.

Da Putin i 2014 invaderte Øst-Ukraina og annekterte Krim, framstilte Putin seg selv som beskytteren av de russisktalende minoritetene.

Da utbasunerte han følgende:

«Millioner av russere gikk til sengs i ett land og våknet opp i utlandet», med henvisning til Sovjetunionens fall og oppløsning i desember 1991.

Noe som igjen førte til en frykt, for at russiske styrker også kunne bli sendt til den «russiske» delen av Estland.

- Ikke lett å være ester

- De fleste av oss har både estisk og russisk blod i årene vårene. Selv om det er 30 år siden Sovjet-tiden, er det russisk som er hovedspråket på skolene, forteller Rene Abramson, som jobber på teateret i Narva.

VANSKELIG: - Det er vanskelig å være ester i Narva, hvis du ikke snakker russisk, sier Rene Abramson. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
VANSKELIG: - Det er vanskelig å være ester i Narva, hvis du ikke snakker russisk, sier Rene Abramson. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Abramson vedgår at det ikke er enkelt å være ester i Narva.

Estiske myndigheter har tidligere avvist bekymringer om Narvas framtid, samtidig kjemper de for å innlemme Narva ytterligere i resten av Estland. I en landsomfattende meningsmåling i 2019 støttet 90 prosent av de estisktalende landets Nato-medlemskap. Bare 32 prosent av de russisktalende ønsket at Estland skulle være en del av alliansen.

Stoler på Nato

Overfor det anerkjente amerikanske magasinet The Atlantic har estiske tjenestemenn vært klare på at det ikke er tilfeldig at Estland utplasserte tropper i Afghanistan. Landet har også vært en av få nasjoner som har brukt 2 prosent av sitt BNP (bruttonasjonalprodukt) på forsvaret.

GRENSEELVA: Trafikken over grenseelva som skiller estiske Narva og russiske Ivangorod går som normalt, til tross for sanksjonene mot Russland. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
GRENSEELVA: Trafikken over grenseelva som skiller estiske Narva og russiske Ivangorod går som normalt, til tross for sanksjonene mot Russland. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Estland forventer at Nato og USA kommer landet til unnsetning. Dersom Putin skulle bestemme seg for «å redde» de russisk talende i Narva-regionen.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer