Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«NATO elsker albanere så høyt at ingen andre får bombe dem.»

Bomber, bomber og atter bomber. Fyrverkeri til ære for de tre soldatene som slapp fri i går? Eller hevn for nedskutte fly? Eller hevn for såret politikerforfengelighet?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Beograd, 3. mai

Listen over målene likner nå indeksen i en geografibok: bare sivile mål. Flyktningemottak og boligkvarterer er avgjort en trussel mot USAs vitale nasjonalinteresser.

I tilfluktsrommene foregår nå et helt liv. Alt minner meg om noen av SS-filmene om framtida etter den store krigen. Barneleker tilpasset en kvart kvadratmeter golv. Unge par som har funnet hverandre under jorda, gamle mennesker som er redde for det lille de har igjen av sitt liv. De likegyldige, som ikke mer tror på at det kommer noe normalt liv. En av nettene så jeg en kort teaterforestilling.

Et fly bryter lydmuren mens jeg er på markedet. Nesten ingen reagerer. På torget utenfor er det speidermøte. Lederne har store vanskeligheter med å jage barna hjem. Folk er redde, men det finnes utrolig mye fatalisme: Står det skrevet at jeg må dø, så dør jeg. Og så kommer trassen. Under første verdenskrig tapte Serbia nesten en fjerdedel av befolkningen, men gav ikke opp.

Raffineriet i Novi Sad er bombet igjen. Innbyggerne rådes til å stenge vinduer og ikke gå ut. Små barn bør løftes høyt opp. For noen dagers tid siden var jeg på et møte om barn under krigen. Særlig ille går det med barn som er flyktninger fra Kroatia og Bosnia og som opplever nye traumer rett etter at de gamle er noenlunde helet.

Kosovo bombes igjen. NATO elsker albanere så høyt at ingen annen får lov til å bombe dem. Her kalles det nå kjærlighetsbombing.

På internett fra Norge ser jeg at offiserer og høyrefolk stadig oftere går mot bombing, mens KrF-folk og SVere er for. Slik blir det når Ole Hallesby og Stalin faller hverandre om halsen. En gang i tiden var kristen-sosialisme noe annet, men tidene skifter.

I en del andre aviser står det noe om en ny Marshallplan. Klart. Først skal alt bombes ned og så skal det bygges opp igjen. Som når barn lager sandslott.

Strømmen går midt i skrivingen. Så langt øynene rekker, bare mørke. Langt senere får vi vite at NATO har bombet kraftverket med grafittbomber. Den eneste grafitten jeg kjenner til er den i blyanten og grafittiene på veggen.

Natten fortsetter rundt et levende lys. Ikke noe tv-program. Så slipper man å se på smilet til Jamie Shea, men heller ikke noe radioprogram for å høre hva som skjer.

Min datter leser til eksamen på tirsdag. Av flere titalls studenter på hennes avdeling, er det nå bare fem igjen.

Vi andre spiller kort.

Ljubisa Rajic