Krigen i Ukraina:

- Nato gjør ikke nok

Tirsdag møtes Natos utenriksministre i Romania. To norske eksperter er enige om én ting: Det gjøres ikke nok for Ukraina.

UKRAINA: En ukrainsk soldat sender artilleri mot den russiske frontlinja ved Bakhmut i begynnelsen av november. Norske eksperter mener at Nato bør bidra mer. Foto: Bulent Kilic / AFP / NTB
UKRAINA: En ukrainsk soldat sender artilleri mot den russiske frontlinja ved Bakhmut i begynnelsen av november. Norske eksperter mener at Nato bør bidra mer. Foto: Bulent Kilic / AFP / NTB Vis mer
Publisert

Tirsdag ettermiddag møtes Natos utenriksministre i Romania, hvor blant annet støtten til Ukraina vil bli diskutert.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt deltar på møtet. Hun kommer fra den ukrainske hovedstaden Kyiv, hvor hun var på besøk mandag. Der møtte hun blant annet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Under en pressekonferanse mandag, gjorde Natos generalsekretær Jens Stoltenberg det klart at ministrene vil diskutere hvordan støtten til Ukraina skal økes.

- Vi kan ikke la Putin vinne. Det ville ha vist autoritære ledere i verden at de kan oppnå mål ved å bruke militær makt, og ville ha gjort verden et farligere sted for oss alle, sa Stoltenberg.

- Bør utplassere styrker

Hans Petter Midttun er tidligere norsk forsvarsattaché i Ukraina, og i dag uavhengig forsvarsanalytiker med base i Kyiv og Norge. Han er blant annet tilknyttet den ukrainske tankesmia Centre for Defence Strategies.

Han er svært kritisk til hvordan Nato har håndtert konflikten siden 2014.

Midttun er klinkende klar på hva han mener Natos utenriksministre bør diskutere på ukas møte: Å gå inn med militære styrker i Ukraina.

- Men det er ikke sånn at selv om man bruker militærmakt, så slåss man. Et av de viktigste formålene med å ha forsvar er å unngå at krigen oppstår. Det å være til stede kan være nok.

- Da vil flere snakke om 3. verdenskrig?

- Det er et mantra å snakke om 3. verdenskrig i den forbindelse. I åtte år har jeg påpekt at strategien Russland har valgt, er basert på at de ikke ønsker Vesten engasjert - selv den dag i dag, hvor de har et krast og aggressivt budskap. Men det er ingen budskap som tilsier at det vil bli 3. verdenskrig, svarer han.

Nato har gjentatte ganger uttalt at landet ikke vil sende militære styrker til Ukraina, men støtter landets kamp gjennom forsvarsmateriell, opplæring og våpen. Ukraina er ikke medlem av Nato.

- Slutt med forhandlingssnakk

Midttun mener det er nødvendig å slutte å snakke om forhandlinger mellom Ukraina og Russland.

- I russiske øyne har vi ønsket å få til en forhandling siden 2014. Nato har sagt i åtte år at militære virkemidler er uaktuelle. Russland forhandler ut fra styrke - vi fra en svak posisjon. Hvis vi skal forhandle med Russland, må vi være villige til å bruke militærmakt som virkemiddel.

- Inntil vi gjør det, så må vi slutte å bruke begrepet forhandling. Da skaper vi inntrykket om at vi bruker samme strategi i alle år, legger han til.

I den siste rapporten Midttun skrev som attaché, publisert 31. juli 2018, beskriver han hva som kan være konsekvensene for Europa om Ukraina faller.

- De er dramatiske. Vi har ikke råd til at Ukraina faller. Det er grunnen til at det er i vår interesse at det ikke skjer - ringvirkningene er allerede dramatiske, sier han og legger til:

- Det begynner å bli kritisk for å revurdere gjeldende strategi. Å fortsette en strategi som har ledet til en fullskala krig i Europa er uansvarlig. Vi må i stedet opptre som vedtatt i forrige strategiske konsept: Vi må stoppe krigen, dets grusomheter, lidelser, ødeleggelser og dramatiske ringvirkninger.

- Gjør ikke nok

Ståle Ulriksen, forsker og lærer på Forsvarets høgskole, mener også at Nato kan være mer offensive i sin støtte til Ukraina.

- Nato har allerede begynt å levere mer langtrekkende luftvern til Ukraina. Men det er ikke nok. Russisk strategi er å svekke det ukrainske sivilsamfunnet. Ting som kan beskytte infrastruktur og energiforsyning er viktig, sier Ulriksen.

Den andre biten av bistandsarbeidet er det som går på den offensive delen, ifølge Ulriksen.

- Man har ikke gitt vestlige stridsvogner eller vestlige kampfly. Burde en ha gjort det? Hvis Ukraina kanskje må gjennomføre en offensiv mot Zaporizjzja-regionen i sør, vil de ha bruk for stridsvogner.

Han påpeker at det eksempelvis i Tyskland står stridsvogner på fabrikker som er klare til å leveres. Ulriksen er derfor spørrende til hvorfor Nato holder igjen.

I vår uttalte Ulriksen at det å beskytte byer mot missiler kan ses på som et humanitært oppdrag.

- Dersom Nato skulle gjort noe direkte i Ukraina, kunne det vært den type oppdrag. Å beskytte sivilbefolkningen når Russland går til angrep på sivile og infrastruktur.

- Men det er ganske dramatisk om Nato skulle sende inn styrker, sier han og tilføyer:

- Da risikerer en ytterligere spredning av krigen. Men på den andre sida er forståelsen i Russland at de allerede er i krig med Nato.

- Sivilbeskyttelse

Ulriksen mener at det kan være situasjoner hvor en slik militær utplassering vil komme under en paraply som handler mer om beskyttelse av sivile.

- En kommer til et punkt der det er spørsmål som vil tvinge seg fram. Enten må en gi Ukraina et ordentlig luftvern, ellers må man flytte sitt eget luftvern inn. Men ingen Nato-land har mengder med dette.

- Er vi på det punktet nå?

- En er ikke langt fra, i alle fall. Nå er det vinter, strøm- og vannforsyningen er borte i store deler av Ukraina. En nærmer seg det punktet veldig fort.

- Hvilke konsekvenser kunne det fått?

- Det ville ført til at natosoldater dør. Og det kan føre til ytterligere eskalering. Samtidig kunne det ført til at russerne hadde trukket seg tilbake for å redde ansikt. Men det er ikke godt å vite - og ville uansett ha skapt mer usikkerhet, svarer han.

Utenriksdepartementet har ikke besvart Dagbladets henvendelse.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer