Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nato-Jens vil ha flere penger

Jens Stoltenberg inntok Berlin — og avtalte med Angela Merkel at Nato går hardere inn i kampen mot terrorisme.

JENS OG MODERN: Angela Merkel hadde i dag besøk av Jens Stoltenberg.  De to snakket blant annet om sin felles bekjente, Vladimir Putin. (Foto:Michael Sohn/AP)
JENS OG MODERN: Angela Merkel hadde i dag besøk av Jens Stoltenberg. De to snakket blant annet om sin felles bekjente, Vladimir Putin. (Foto:Michael Sohn/AP) Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||BERLIN (Dagbladet): «Moderen» og Jens synes etterpå å være skjønt enige om at Vladimir Putin skal møte merkbar og synlig motstand i spillet om Ukraina. Både Angela Merkel og Jens Stoltenberg kjenner Putin personlig, og kunne sikkert utveksle kvalifiserte synspunkter på hvor langt den russiske presidenten kan være villig til å gå.

Møtte verdenspressen
I ettermiddag tok Nato-generalsekretæren seg også tid til å møte hele den tyske og utenlandske pressen på Bundespressenkonferenz, et steinkast fra Riksdagen. Han innledet med å konstatere at Nato er både en militær og en politisk organisasjon: — En viktig del av mitt arbeid er å møte pressefolk.  Som politisk leder, skal jeg være tilgjengelig - fordi jeg representerer en organisasjon av demokratiske nasjoner, forklarte han.

Fem punkter
- I kampen mot terror har Nato nå en fem punkts plan, som starter med at de 28 medlemsstatene umiddelbart går i gang med utveksling av informasjoner omkring hjemvendte fremmedkrigere.

Neste ledd blir trening på antiterrorvirksomhet, mens det også skaffes finansiering av den teknologiske bekjempelsen, slik at vi alle kan beskyttes mot bomber — fordi de blir oppdaget før de eksploderer. Vi inngår samarbeid på dette området med mange andre land.

Og vi slår fast at Nato faktisk har bred erfaring i terrorbekjempelse, all den tid operasjonen i Afghanistan var tidenes største på nettopp dette området, sier generalsekretæren.

Nytt trusselbilde
- Det som i forrige uke skjedde i Paris, minner oss om viktigheten av sikkerhet og forsvar. Dette var et angrep på uskyldige mennesker og en fri presse i et åpent samfunn. Men hendelsen viste oss også at vi nå står foran en endring i trusselbildet — og dermed nye utfordringer. Mye av denne utviklingen skyldes destabiliseringen av Irak og Syria, sier han. 

På prioriteringslista framover, nevner Stoltenberg som viktigste punkt å sørge for at Nato holdes sterk nok til å kunne forsvare samtlige medlemsland. For å få til dette, må medlemmenes få til tett samarbeide mellom sine militære avdelinger, slik at det blir mulig å hurtig få utplassert den riktige typen styrker på de riktige stedene. 

Ny styrke
- Vi har i dag avtalt med Angela Merkel at det straks skal settes opp en slik avdeling, som i første omgang består av folk fra Tyskland, Nederland og Norge. Og så lenge forholdet til Russland fortsetter å være spent, kommer Natolandene til å fortsette med «luftpoliti» på hyppige patruljer langs egne grenser. 

ETTERSPURT HERRE: Nato-generalsekretæren ble i ettermiddag utspurt av den berlinske verdenspressen, etter at han kom fra møte med Angela Merkel.  Foto:Asbjørn Svarstad
ETTERSPURT HERRE: Nato-generalsekretæren ble i ettermiddag utspurt av den berlinske verdenspressen, etter at han kom fra møte med Angela Merkel. Foto:Asbjørn Svarstad Vis mer

Stoltenberg bebudet også hyppige militærøvelser, ikke minst i Baltikum.  

Det er innledet et samarbeid med Georgia, Moldavia og Ukraina slik at disse også gir sine bidrag til jakten på potensielle terrorister. — Nato kommer til å vise dem hvordan de kan bli bedre til å ta vare på sin egen sikkerhet, sa en diffus Jens Stoltenberg — og virket lettet over at ingen spurte om når de nevnte landene eventuelt blir tatt opp i forsvarsalliansen.

Dialog med Russland
Stoltenberg understreket i Berlin at han fra sine år som norsk statsminister, har omfattende erfaring fra nærkontakt med den russiske ledelsen, og at han derfor vet hvor viktig det er å drive utstrakt dialog — noe som alltid ga gode resultater. — Men dialog er selvsagt avhengig av at begge parter ønsker den. Vi i Nato søker i hvert fall ikke konflikt.

Men russerne er nødt til å respektere de internasjonale reglene for naboskap. Når de tar for seg av et nabolands territorium, og sender inn egne militærstyrker inn med utstyr og annen støtte til separatister, så er grensa nådd, mener Stoltenberg.

Vil ha større budsjetter
- Medlemmene av Nato er nå nødt til å stoppe reduksjonen av forsvarsbudsjettene sine. —Vi ser at Russland har brukt stadig mer på å ruste opp, samtidig med at vi skar ned.  Og nå vet vi at Russland er villig til å bruke sine nye krefter. Derfor må også Nato-landene framover sette av vesentlig mer penger til forsvaret, understreker Jens Stoltenberg.

En tysk journalist forsøker å få ham til å kommentere nye påstander om at russiske spesialister betjente raketten som traff et Malaysia Airlines-fly over Øst-Ukraina.  Svaret var ullent, og gikk ut på at vi nå må vente til den offisielle, nederlandske rapporten foreligger. Da han fikk spørsmålet stilt på en annen måte, begynte generalsekretæren å le, mens han forklarte at en del av jobbens hans går ut på å ikke besvare slike spørsmål.

Russerne er i Ukraina
Derimot var han villig til å bekrefte direkte at russiske militær faktisk befinner seg i nabolandet: - Det står russiske soldater inne i Ukraina. Dette vet vi fra egne tjenester og fra åpne kilder, sier Jens Stoltenberg — før han hopper inn i en av de seks megamercedesene og blir fraktet videre til neste møte - i heftig bevoktet kolonne på full fart gjennom den tyske hovedstaden.

JENS VIL at medlemstatene i Nato skal bruke to prosent av budsjettene sine til forsvarsformål. Foto:Asbjørn Svarstad
JENS VIL at medlemstatene i Nato skal bruke to prosent av budsjettene sine til forsvarsformål. Foto:Asbjørn Svarstad Vis mer