Nato kan hjelpe Norge

OTTAWA (NTB): Tyskland, andre NATO-medlemmer og tiden kan komme Norge til hjelp i striden om forhåndslagrede landminer. Utenriksminister Knut Vollebæk kan ikke love at de blir fjernet fra USAs lagre så snart Ottawa-avtalen er godkjent av Stortinget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Landminene må bort. Men når og hvordan det skjer, blir opp til forhandlinger og drøftinger i NATO, sier utenriksministeren etter å ha undertegnet konvensjonen. Han får tilsynelatende støtte av kollega Klaus Kinkel.

Da Tysklands utenriksminister stilte til presskonferanse etter å ha signert landmineforbudet i første pulje i Canadas hovedstad onsdag, ble han «overfalt» med spørsmål han ikke helt hadde ventet.

Har miner

- Det kan jeg ikke svare fullstendig på, sa Kinkel da norsk presse ville vite om det er antipersonell-miner på de amerikanske basene i Tyskland, og om forbudet forplikter tyskerne til å forlange dem fjernet. Han erklærte seg ukjent med et ultimatum fra USAs forsvarsminister William Cohen, som ifølge sin norske kollega Dag Jostein Fjærvoll tirsdag fortalte NATO-landene at de har valget mellom amerikanske miner på egen jord eller tilbaketrekking av alt forhåndslagret utstyr.

Rett etterpå bekreftet Kinkel at det fortsatt er landminer på basene. Han medgikk indirekte at de må vekk, men trodde ikke amerikanerne når det kom til stykket vil sette saken på spissen.

- Verdiløse

Det er også utenriksminister Knut Vollebæks spådom. - Vi må huske at 14 av 16 NATO-medlemmer nå underskriver mineforbudet, sier han. - Det innebærer selvsagt en forpliktelse til gjennomføring. Nå må vi diskutere hvordan NATO-konseptet kan tilpasses den nye situasjonen. Hvis Kinkel også krever minene fjernet, er det helt i tråd med Norges syn.

Han påpeker at Ottawa-avtalen også forbyr flytting av antipersonell-miner over underskriverlandenes territorium med mindre det skjer for å ødelegge dem. Dermed blir landminene på baser og forhåndslagre uten militær verdi, mener Vollebæk.

Ingen frist

Han vil imidlertid ikke binde seg til noen absolutt tidsfrist for fjerning av våpnene Norge og over 120 andre land nå forbyr. Hvis NATO-land somler med ratifisering til sent neste år, er de ikke forpliktet til full etterlevelse før på slutten av år 2002. Året etter har USAs president Bill Clinton tatt sikte på å erstatte landminer med andre våpen. Dette kan bli redningsplanken som hindrer at våpenforbudet fører til ny internkonflikt i alliansen.

Samtidig har Norge all interesse av at spørsmålet holdes varmt i NATO-land som har amerikanske baser, men ikke lagre under nasjonal kontroll som Norge. Et moralsk og politisk krav om å fjerne disse våpnene også fra baser under USAs jurisdiksjon, vil hindre at Norge blir stående alene i NATO.

Canadas statsminister Jean Chretien (til høyre) overrekker FNs generalsekretær Kofi Annan protokollen med 122 underskrifter som forplikter like mange land til å overholde forbudet mot antipersonell-miner. Til venstre for Annan Canadas utenriksminister Lloyd Anxworthy, presidenten i Den internasjonale Røde Kors-komiteen, Cornelio Sommaruga, og helt til venstre Nobelprisvinner Jody Williams.