FORNØYD I FORKANT: Statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Grete Faremo kunne allerede før toppmøtet skulle begynne si seg svært godt fornøyd med utfallet. Foto: Statsministerens kontor
FORNØYD I FORKANT: Statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Grete Faremo kunne allerede før toppmøtet skulle begynne si seg svært godt fornøyd med utfallet. Foto: Statsministerens kontorVis mer

Nato mer etter Norges smak

NATO legger til norsk glede større vekt på solidarisk forsvar av hjemme- og nærområdene, nedrustning og et godt forhold til Russland under Lisboa-toppmøtet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): NATO-toppmøtet i Lisboa omtales fra alle hold som et av de viktigste i alliansens 61 år lange historie.

Sett med norske øyne har det skjedd svært mye gledelig med NATO fra det vanskelige toppmøtet i Bucuresti i april 2008 til stats- og regjeringssjefene møttes i den portugisiske hovedstaden fredag.  

Statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Grete Faremo kunne allerede før toppmøtet skulle begynne si seg svært godt fornøyd med utfallet. De grundige forberedelsene før møtet har i svært stor grad gått i samme retning som Norge ønsker.

- Jeg tror Norge formidler at det ikke er noen motsetning mellom godt naboskap med Russland og sikkerhet. Dette viste vi under den kalde krigen. Vi håper vår erfaring kan være et eksempel for andre land, sa statsminister Jens Stoltenberg i går kveld, etter at toppmøtet i NATO hadde vedtatt et nytt strategisk konsept.  

Formålet
Lederne skulle vedta nytt «strategisk konsept», som er forsvarsdialekt for mål og midler. Det forrige stammet fra før 11. september 2001 og krigen i Afghanistan og var derfor helt utdatert.

- Vi er fornøyd med det nye strategiske konseptet, uttalte Stoltenberg i går.

For ham tydeliggjør konseptet det kollektive forsvaret av NATOs hjemme- og nærområder, der medlemslandenes innbyggere bor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men han mener truslene kan være både nære og fjerne, som i Afghanistan. Og han liker det ikke når noen sier «NATO vender hjem», han mener NATO alltid har vært hjemme.

Nedrustning
Tyskland og Norge har fra toppmøtet i Bucuresti i 2008 samarbeidet for å få inn arbeidet med nedrustning og ikke-spreding av atomvåpen, og lykkes nå med å få dette skrevet inn.

Det er særlig Tyskland og Frankrike som har stått mot hverandre i dette. Den franske, kjernefysiske «slagstyrken» - «force de frappe» - er, sammen med den faste plassen i Sikkerhetsrådet i FN, det siste som er igjen av Frankrike som stormakt, og dét gir man ikke fra seg frivillig.

Men, uansett om det bare er et fjernt mål, har president Barack Obama i USA satt seg en verden uten atomvåpen som mål.

Norge har sammen med Polen arbeidet med en plan for å fjerne USAs taktiske, kortrekkende atomraketter fra Europa. Særlig når Polen er med, har dette, ifølge utenriksminister Støre «vakt betydelig interesse i NATO».

Tyskland ønsker også dette velkommen, og på begge punktene spiller Belgia, Nederland og Luxemburg med på laget.

Ikke henvisning
Norge hadde håp om å få det norsk-polske forslaget inn som skriftlig henvisning. Men såvel Russland som noen land i NATO ønsker ikke å starte forhandlinger om dette nå eller å forplikte seg til dette.

- Norge har et langvarig partnerskap med Tyskland i dette. Det med Polen er nytt, sier Støre.  

«Luftige planer»
Norge var blant de klare motstanderne av det såkalte «rakett-skjoldet» da dette kom opp på toppmøtet i Bucuresti. Dengang var det USA, under president George W. Bush, som gjorde ensidige avtaler med Polen og Tsjekkia om å sette opp skjoldet.

Nå er Norge for NATOs planer om et europeisk missil-forsvar.

- Nå kan vi slutte oss til fordi det er trinnvis, vi skal ta stilling til hvert trinn etterhvert. Det er bedre enn de luftige planene fra tidligere. Nå skal det være et felles rakett-forsvar for NATO. Og det skal skje i samarbeid med Russland, sier Stoltenberg.

Tyrkia synes å ha lagt til side sine innvendinger mot missil-forsvaret etter å ha fått gjennom at man ikke sier at det er rettet mot Iran. Man har nådd samstemmighet, sa NATO-talsmanen James Appathurai.  

Delelinja
Stoltenberg er også glad for å komme til Lisboa med delelinje-avtalen med Russland i lomma. «Den er blitt lagt merke til i NATO», framholder han. Det er et håndfast bevis på ny russisk vilje til samarbeid.

Russlands president, Dimitrij Medvedev, skal i dag delta på toppmøtet med NATO-lederne, det første etter krigen i Georgia i august 2008.

- Dette var ikke klart for noen uker tilbake, sier Støre, og det var ikke klart inntil nylig at det skal komme en felles uttalelse fra dette møtet.  

Reform
Norge gir også helhjertet støtte til reform og nedskjæringer i NATO. Staben skal slankes kraftig, underavdelingene skal ned fra 14 til tre og flere land må oppgi et eller to av sine militære hovedkvarter for NATO. Stoltenberg tror imidlertid ikke NATOs hovedkvarter utenfor Stavanger blir nedlagt. Striden om disse er utsatt til neste år.

I morgen kommer Afghanistan på dagsorden. På forhånd sier forsvarsminister Grete Faremo at Norge ikke kommer til å bli blant de første som overdrar sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter.

- Realistisk, sånn som det ser ut nå, kan overføring skje om fra seks til tolv måneder, sier Faremo til Dagbladet.

I GODT LAG: President Jens Stoltenberg i godt lag med Frankrikes president Nicolas Sarkozy og USAs president Barack Obama. Foto:  REUTERS/Yves Herman
I GODT LAG: President Jens Stoltenberg i godt lag med Frankrikes president Nicolas Sarkozy og USAs president Barack Obama. Foto: REUTERS/Yves Herman Vis mer