Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

NATO nøler fortsatt med Kosovo-angrep

NATO nøler fortsatt med å gå til militær aksjon i Jugoslavias Kosovo-provins, av frykt for å havne i en situasjon en ikke kan gå seirende ut av.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forsvarsalliansens ambassadører møttes i Brussel i går, men valgte etter to timer å utsette beslutningen om å gå til flyangrep mot serbiske mål i Kosovo.

NATOs generalsekretær Javier Solana fortsetter sin konsultasjonsrunde med hvert enkelt av de 19 NATO-landene i dag , i et forsøk på å oppnå enighet om hvilke aksjoner som skal settes i verk, opplyste diplomatiske kilder i Brussel.

I går kveld opplyste Det hvite hus at USAs spesialutsending Richard Holbrooke på nytt vil bli sendt til Beograd, for å overtale president Slobodan Milosevic til å undertegne den internasjonale fredsplanen for Kosovo.

- Klart valg

- Ambassadør Holbrooke vil gjøre det klart at Milosevic står overfor et klart valg: Enten å stoppe aggresjonen mot kosovo-albanerne og godta en midlertidig fredsløsning, eller ta det hele og fulle ansvar for konsekvensene av en militær NATO-aksjon, sa utenriksminister Madeleine Albright.

På vei til Beograd skal Holbrooke møte høytstående NATO-representanter og europeiske politikere i Brussel.

Det hersker fortsatt uenighet innen NATO både om mandatet for eventuelle flyangrep, størrelsen på et eventuelt angrep, om angrep virkelig vil få Milosevic til å gi etter, og hva som kommer til å skje om han ikke firer.

Det er også uenighet blant NATO-landene om de politiske målsetningene i Kosovo.

Beslutningen om å angripe vil være det samme som å gå til angrep mot en suveren stat som ikke har angrepet sine naboer, uten direkte mandat fra FN. Angrepet vil også bli sett på som støtte til de kosovoalbanske separatistenes krav om selvstendighet, selv om det internasjonale samfunn ikke slutter opp om dette kravet.

Russisk motstand

NATO frykter også konfrontasjon med Russland, som regnes som Serbias største støttespiller og som motsetter seg vestlig militæraksjon i Kosovo.

At Russlands statsminister Jevgenij Primakov denne uken skal besøke Washington, der president Bill Clinton utsettes for stadig sterkere Kosovo-kritikk fra det republikanske flertallet i Kongressen, gjør ikke saken enklere.

At NATO om en måned skal feire sitt 50-årsjubileum med en større seremoni i Washington, der alliansens rolle som europeisk fredsskaper, spøker trolig også i bakhodet på enkelte.

Senator Don Nicles målbar kritikken mot Clinton i går, og advarte mot å intervenere i Kosovo uten en mer langsiktig strategi, og majoritetsleder Trent Lott la siste hånd på en resolusjon som kan bli vedtatt alt i dag, og som vil forby Pentagon å bruke penger på en intervensjon i Kosovo uten Kongressens godkjennelse.

Drepte politimenn

Og mens det internasjonale diplomatiet arbeider på høygir, ble situasjonen i Kosovo ytterligere tilspisset i går da fire serbiske politimenn ble skutt ned og drept i et bakholdsangrep i provinshovedstaden Pristina.

Den kosovoalbanske separatist-geriljaen UCK angrep også en serbisk politipatrulje i utkanten av Suva Reka i det sørlige Kosovo, men det var uklart om noen kom til skade eller mistet livet under angrepet.

Nær Glogovac i det sentrale Kosovo sprengte UCK-soldater en bro, i et forsøk på å stanse de serbiske styrkene fra å ta seg fram.

Store serbiske styrker fortsatte samtidig sin jakt på UCK-geriljaen, og fra flere områder av Kosovo ble det søndag meldt om kamper. Tallet på drepte og sårede ble likevel oppgitt å være lavt, og 50 000 sivile er ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) jaget på flukt fra sine hjem den siste måneden.

(NTB-AFP-Reuters)