NATO på serbernes side

NATO roste i dag serbisk tilbakeholdenhet og lovte å samarbeide med Jugoslavias myndigheter for å slå ned på det som ble kalt terrorvirksomheten til etniske albanere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Terroriststemplet, som tidligere har vært serbernes eksklusive domene, dukket opp i en erklæring fra NATOs generalsekretær George Robertson, der NATO lovte å bidra til å roe ned den spente situasjonen i Presevo-dalen i Serbia, der albanerne driver geriljakrig mot serbiske myndigheter.

Erklæringen var et klart eksempel på hvordan avsettelsen av Jugoslavias president Slobodan Milosevic og valget av den moderate Vojislav Kostunica frigjør NATO for sin selvpålagte forsiktighet når det gjelder den voksende frustrasjonen med albansk nasjonalisme.

Det er ingen hemmelighet at NATOs tålmodighet er blitt svært tynnslitt etter stadige angrep på serbere, intern politisk vold og krav om uavhengighet.

Robertson advarte nylig kosovoalbanerne om at de risikerer å miste sympatien de har hatt i det internasjonale samfunnet. Men i stedet for å stoppe volden, har albanerne i buffersonen Presevo tvert imot fortsatt angrepene på serbiske politistillinger og utløst forståelig raseri i Beograd.

I erklæringen roste Robertson Kostunica for hans løfter om samarbeid, samtidig som han fordømte volden som «et mindretall av ekstremister» står bak på et tidspunkt «da det er så mange håpefulle tendenser i regionen».

NATO unnlot å nevne den albanske geriljagruppa UCPMB, men det var ingen tvil om hvem NATO mener har ansvaret for angrepene på serbisk politi i Presevo, som ligger på den serbiske siden av grensa til Kosovo.

Så sent som i dag beslagla norske KFOR-soldater en lastebil full av våpen og uniformer som var på vei til Presevo-geriljaen.

(NTB)