De neste to ukene er amerikanske soldater, stridsvogner og pansrede personellkjøretøy utplassert i Estland, Latvia, Litauen og Polen.

Det hele er ment som en styrkedemonstrasjon overfor Moskva for å advare russerne mot å blande seg inn i de baltiske landenes indre anliggender.

- Ingenting er som en stridsvogn når du ønsker å oppnå en effekt, sier kaptein John Farmer i Ironhorse-divisjonen i USAs 1st Brigade Combat Team.

Styrkedemonstrasjon Rundt 700 amerikanske soldater og et 20-talls stridsvogner er nå på vei over Atlanterhavet og skal stasjoneres i tidligere sovjetiske militærbaser.

- Dette er ment som en svært synlig demonstrasjon av hvilke forpliktelser vi har overfor våre allierte, sier Farmer.

Stridsvognene vil imidlertid ikke bli rullet helt opp til grensa mot Russland, understreker han.

- Alle elsker stridsvogner, men de kan også skape et fryktelig rot, medgir Farmer.

Symboleffekt USA har ikke sendt stridsvogner til Europa siden den kalde krigen tok slutt på 1990-tallet, og symboleffekten er derfor stor.

Russlands rolle i Ukraina ligger bak beslutningen om å rasle med sablene overfor Moskva.

Beslutningen om å øke det militære nærværet i Baltikum og Polen, som også er bekymret over det som har skjedd i Ukraina, ble tatt under NATO-toppmøtet i Wales i september.

NATOs nye generalsekretær Jens Stoltenberg, som under sin tid som statsminister la stor vekt på å etablere gode forbindelser med Moskva, har nå fått oppgaven med å lede sabelraslingen.

Ikke permanent NATOs frykt er at Russland skal forsøke å destabilisere de tre baltiske landene, som alle har store russiske minoriteter.

De færreste tror at Russland åpent vil gå inn militært i det som i dag er NATO-land, men enkelte utelukker ikke at de i hemmelighet vil sende spesialstyrker.

Utplassering av amerikanske panserstyrker er ment å virke avskrekkende, selv om det understrekes at utplasseringen ikke er ment å være permanent. Det ville i så fall være et brudd på avtalen NATO inngikk med Russland i 1997.

NATO og Pentagon planlegger derimot å rotere styrker i de tre baltiske landene, der Ironhorse-divisjonen trolig blir værende i minst tre måneder framover.

NATO vurderer også å stasjonere en ny hurtigreaksjonsstyrke på mer permanent basis i Polen.

Russisk opprustning I fjor deltok rundt 6 000 soldater i NATO-øvelsen «Steadfast Jazz» i Baltikum og Polen, noe som fikk Russland til å svare med å holde en minst like stor øvelse som angivelig inkluderte et tenkt atomangrep mot Warszawa.

Russland har økt forsvarsbudsjettet med rundt 30 prosent siden 2008, noe som blir sett på med stor bekymring i NATO.

At russerne gjenåpnet en flybase fra sovjettiden ved grensa til Litauen, gikk heller ikke Brussel og Washington hus forbi.

Store styrker Den estiske tankesmia International Centre for Defence Studies (ICDS) påpekte tidligere i år at russiske enheter i regionen nå er utstyrt med splitter nye pansrede kjøretøy, og ifølge NATO er det også utstasjonert flere hundre russiske stridsvogner i området.

Russlands baltiske flåte er rustet opp med flere nye krigsskip de siste årene, samtidig med at Moskva har utstasjonert nye ballistiske Iskander-raketter og oppgradert luftvernrakettene i Kaliningrad-enklaven mellom Polen og Litauen.

(NTB-Reuters)