NATO sender styrker til Kosovo

NATO sender flåtestyrker til Adriaterhavet som en forberedelse til en mulig operasjon i Kosovo. Dagens møter med serbernes president Milosevic var langt fra vellykkede.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den jugoslaviske president Slobodan Milosevic var stivsinnet og umedgjørlig under krisesamtalene med NATOs militære ledere i Beograd tirsdag. Det opplyste alliansens øverstkommanderende i Europa, general Wesley Clark, i Brussel i dag.

NATO-rådet fattet ingen vedtak etter onsdagens orientering fra Clark og Naumann, men alliansen forbereder seg nå på en ytterligere tilspissing i Kosovo.

Derfor har NATO allerede besluttet å sende en flåtestyrke til Adriaterhavet og beredskapen for NATOs jagerfly som kan gå til aksjon mot serbiske stillinger er halvert fra 96 til 48 timer.

Den danske regjering har besluttet å sende fire F-16 jagerfly til en NATO-base i Nord-Italia, etter direkte anmodning fra NATOs øverstkommanderende i Europa (SACEUR).

Også norske jagerfly, som er stasjonert på Ørland flystasjon, er klarert for NATO-innsats.

- En beslutning om å sende disse jagerflyene til Italia er til vurdering, men her er det prosedyrespørsmål som må veies opp mot eventuelle andre forpliktelser, og en avgjørelse kan tidligst komme i morgen, opplyser Forsvarsdepartementet.

Ingen overraskelse

Det kan også komme på tale med andre sikkerhetsforanstaltninger i tilfelle det blir aktuelt å få OSSEs inspektører i Kosovo ut i en fart, blir det opplyst ved NATO-hovedkvarteret i Brussel.

Clark var sammen med formannen i NATOs militærkomite, general Klaus Naumann, i den jugoslaviske hovedstaden for å overtale Milosevic til å legge om sin politikk i Kosovo.

- Vi var ikke overrasket, men skuffet, over det stivsinn vi møtte hos Milosevic under den sju timer lange samtalen, sa Clark da han orienterte NATOs faste råd av ambassadører om samtalen.

- Det var en steil Milosevic vi møtte, og samtalene var direkte, la Naumann til.

Milosevic viste ingen fleksibilitet og liten vilje til samarbeid med det internasjonale samfunn. Naumann understreket på direkte svar fra pressen om de to generalene hadde truet med maktbruk:

- Det var ikke vår oppgave.

(NTB)