Tirsdag 17. mai vil bli husket som en historisk dag for Sverige. Etter de siste måneders stadig mer intense diskusjoner, ble pennene satt på papiret.
Både Sveriges statsminister Magdalena Andersson og utenriksminister Ann Linde har nå undertegnet søknaden om å bli med i Nato. Det skjer etter at stadig flere svensker har ønsket at landet skal bli medlem.
En av de siste meningsmålingene, utført for Aftonbladet i forrige uke, viste at 61 prosent sa ja. Etter at krigen i Ukraina brøt ut har oppslutninga steget jevnt.
I dag overleverte både Sverige og Finland sine søknader til Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.
Nytt dilemma
Svenske SVT melder tirsdag morgen at Natos Nuclear Planning Group (NPG), som ble stiftet i 1966 og fungerer som et rådgivende organ, jobber med å kartlegge mål i Russland. Gruppa, som holder til ved Natos hovedkvarter i Brussel, har fått i oppdrag å spore opp aktuelle steder som kan angripes med atomvåpen dersom en konflikt oppstår.
Komiteen bestemmer også blant annet i hvilke medlemsland det skal plasseres atomvåpen.
Sveriges Nato-søknad og gruppas arbeid har gitt svenskene et nytt dilemma. Forsvarsminister Peter Hultqvist nekter foreløpig å svare på hvorvidt landet vil ta plass i spesialgruppa eller om de vil avstå fra å involveres i arbeidet.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger