Tirsdag 17. mai vil bli husket som en historisk dag for Sverige. Etter de siste måneders stadig mer intense diskusjoner, ble pennene satt på papiret.
Både Sveriges statsminister Magdalena Andersson og utenriksminister Ann Linde har nå undertegnet søknaden om å bli med i Nato. Det skjer etter at stadig flere svensker har ønsket at landet skal bli medlem.
En av de siste meningsmålingene, utført for Aftonbladet i forrige uke, viste at 61 prosent sa ja. Etter at krigen i Ukraina brøt ut har oppslutninga steget jevnt.
I dag overleverte både Sverige og Finland sine søknader til Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

- Forberedt på det verste
Nytt dilemma
Svenske SVT melder tirsdag morgen at Natos Nuclear Planning Group (NPG), som ble stiftet i 1966 og fungerer som et rådgivende organ, jobber med å kartlegge mål i Russland. Gruppa, som holder til ved Natos hovedkvarter i Brussel, har fått i oppdrag å spore opp aktuelle steder som kan angripes med atomvåpen dersom en konflikt oppstår.
Komiteen bestemmer også blant annet i hvilke medlemsland det skal plasseres atomvåpen.
Sveriges Nato-søknad og gruppas arbeid har gitt svenskene et nytt dilemma. Forsvarsminister Peter Hultqvist nekter foreløpig å svare på hvorvidt landet vil ta plass i spesialgruppa eller om de vil avstå fra å involveres i arbeidet.
Den tidligere svenske diplomaten reagerer kraftig på Hultqvists manglende svar angående NPG og deres arbeid.
- Er vi med, så er vi med og planlegger ødeleggelser av det russiske samfunnet, sier Ekéus til SVT.
Frykter konsekvensene
Dersom Sverige nå blir tatt opp i Nato, noe de forventes å bli raskt, vil det være forventninger om at landet også deltar i NPGs kartleggingsarbeid. Det innebærer også å ta stilling til om og eventuelt når masseødeleggelsesvåpen skal tas i bruk.
Hvorvidt Sverige vil bli en del av gruppa er ennå ikke klart. Dette vil trolig først bli bestemt etter at landet blir tatt opp i Nato.
Ekéus mener det vil være en risiko dersom Sverige blir en del av NPG. Han peker på at det å være så nær Russland, og samtidig være med og bestemme hva som skal angripes, medfører en ekstra fare.
- Om Sverige er med og planlegger angrepene, er det nok vanskelig å be Russland om ikke å bruke atomvåpen hvis det oppstår konflikt, sier han til SVT.
Smutthull
Per i dag er 29 av 30 Nato-land med i NPG. Den svenske rikskringkasteren får opplyst at medlemsland ikke må delta fullt ut i arbeidet.
Frankrike, som har vært medlem av Nato siden opprettelsen i 1949, deltar ikke i komiteens arbeid. Det gjenstår å se om også Sverige vil be om, og eventuelt få, et liknende unntak.