Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

NATOs framtid

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det grunnleggende prinsipp for Den nordamerikanske forsvarsalliansen ble ved stiftelsen for 50 år siden nedfelt i artikkel fem i Atlanterhavspakten. Der står det at et væpnet angrep på ett av medlemslandene skal betraktes som et angrep på alle. Prinsippet står fast etter helgas nokså dystre toppmøte i alliansen. Det nye strategiske konseptet som ble vedtatt i Washington, er en formell godkjennelse av at slike militære aksjoner som den pågående krigen mot Jugoslavia, nå også er en oppgave for alliansens medlemsland.
  • Men troen på hva NATO kan vinne ved å kaste seg ut i nye Kosovo-kriger i framtida, er blitt svekket for hver av de 33 dagene som er gått siden de første NATO-bombene falt, og de serbiske styrkene begynte å drive flyktningene ut over grensene. Norge, sammen med blant andre Frankrike og Canada, holdt fast på motstanden mot å kople NATOs nye oppgaver fri fra internasjonal rett og FNs overordnete ansvar for fred i verden. Men det betyr ikke at noe land utenfor NATO har fått et veto mot alliansens beslutninger.
  • Anonyme amerikanske kilder har derfor karakterisert formuleringene om dette i det strategiske konseptet som «meningsløse». Det tolker vi som et uttrykk for frustrasjon over at alliansen ikke ville bli et USA-ledet verdenspoliti, og som et tegn på at de holdningene som Norge og de andre landene sto for, langt på vei vant fram.
  • Vi tror at NATO har en framtid, selv om en stadig mer omfattende og langvarig krig mot Jugoslavia kan svekke og kanskje sprenge alliansen. Ved forrige revisjon av NATOs strategiske konsept, i 1991, forsikret medlemslandene at NATOs våpen bare ville bli brukt i selvforsvar. Den formuleringen er nå tatt bort. Det er vårt håp at NATOs nåværende og framtidige ledere likevel klarer å holde fast ved holdningen som ligger både i den formuleringen som ble fjernet, og i det grunnleggende prinsipp som er opprettholdt usvekket. Der ligger nemlig nøkkelen til den suksessen medlemslandene opprinnelig hadde tenkt å feire i Washington.