Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

NATOs jubileum

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Under normale omstendigheter ville feiringen av NATOs 50 år vært preget av alliansens rolle i gjenoppbyggingen av et stabilt og fredelig Europa. For små land som Norge har organisasjonen tilbudt kollektiv sikkerhet og understreket interessefellesskapet mellom Europa og USA. NATO-landenes betingelser for å ta opp nye medlemmer har bidratt til å styrke økonomisk utvikling og stabile politiske institusjoner i Øst-Europa. Forholdet til Russland er gradvis normalisert. I Bosnia har alliansen i samarbeid med FN og OSSE funnet nye, fredsbevarende oppgaver sammen med gamle fiender. Samtidig har NATOs fortsatte tro på at kjernevåpenarsenalene sikrer fred, vist behovet for helt å frigjøre seg fra den kalde krigens tankesystemer.
  • NATOs luftkrig mot Jugoslavia har på dramatisk vis endret toppmøtets agenda. Det som var ment å være en humanitært begrunnet militæraksjon, er blitt en langvarig krig om Kosovos og Jugoslavias framtid. NATO er nødt til å finne en helhetsløsning som fullt ut garanterer sikkerheten for dem som er fordrevet fra sine hjem. En slik løsning fordrer et massivt militært nærvær i Kosovo i mange år framover. Dette er ikke mulig uten hjelp fra FN og Russland. Derfor må krigens mål fortsatt være å hjelpe Kosovos befolkning, ikke å bombe seg selv til troverdighet, ydmyke et helt folk eller sette en nasjons infrastruktur tiår tilbake. Planene om bakkeinvasjon kan virke besnærende, men åpner i seg selv for nye og uhyggelige perspektiver, som en spredning av krigen eller et NATO som langt inn i neste årtusen må forplikte seg på Balkan uten støtte fra resten av det internasjonale samfunnet.
  • Krigen i Kosovo har vist usikkerheten, omkostningene og begrensningene ved å starte en humanitært begrunnet krig uten basis i FN-pakten. Krigen har vist at NATO aldri kan overleve som verdenspoliti eller lydig redskap for USAs geopolitiske interesser. Den bærende ideen om felles sikkerhet for egne medlemmer må fremdeles være alliansens eksistensberettigelse. Andre operasjoner må ha full legitimitet i internasjonal rett. Men det må fortsatt være rom for unntak, som når en uberegnelig diktator iscenesetter et folkemord på vårt eget kontinent.