BAKTEPPE DEN KALDE KRIGEN: USAs forsvarsminister Jim Mattis og NATOs generalsekretær Jens Stoltberg foran møtet i NATOs hovedkvarter i Brussel torsdag. Foto: Virginia Mayo, AP/NTB Scanpix.)
BAKTEPPE DEN KALDE KRIGEN: USAs forsvarsminister Jim Mattis og NATOs generalsekretær Jens Stoltberg foran møtet i NATOs hovedkvarter i Brussel torsdag. Foto: Virginia Mayo, AP/NTB Scanpix.)Vis mer

NATOs nye plan: 4 x 30 - linjer til den kalde krigen er tilbake

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen: - Prinsippet er greit.

Forsvarsministrene i NATO er enige om et nytt initiativ der samtlige allierte må identifisere styrker som kan settes inn på mindre enn 30 dager.

Den nye planen kalles «fire ganger 30-initiativet», forteller NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

- Det handler om at vi skal identifisere 30 bataljoner, 30 luftskvadroner og 30 krigsskip som skal kunne settes inn på 30 dager eller mindre, sier Stoltenberg.

Alle må bidra, understreker han. Inkludert Norge.

- Hva Norge skal stille med, er det for tidlig å si noe om. Men Norge har forpliktet seg til å være en del av dette spleiselaget.

Ny kultur

Generalsekretæren tegner og forklarer når han møter norsk presse foran NATOs forsvarsministermøte, som går av stabelen ved alliansens splitter nye hovedkvarter i Brussel torsdag og fredag.

Bakteppet er en bekymring for at NATO i dag har altfor dårlig reaksjonsevne. For å rette opp i dette, ønsker Stoltenberg å få på plass «en helt ny tenkning og kultur» i alliansen.

Han trekker linjene tilbake til den kalde krigen.

- Under den kalde krigen hadde man veldig høy beredskap. Da hadde USA rundt 600.000 soldater i Europa, hvor hovedregelen var at 80 prosent av disse skulle være klar til innsats på 24 timer. Det var ekstremt høy beredskap, sier Stoltenberg til NTB.

Men etter den kalde krigens slutt ble styrkene bygget ned og beredskapen redusert. Dels for å spare penger, men også dels fordi NATO begynte å konsentrere seg om oppdrag i andre deler av verden.

- Samlet sett har NATO mange hundre tusen mann. Men mange er i lav beredskap, slik at det vil ta måneder å gjøre dem kampklare.

Kartlegging i vente

Nå vil NATO stramme opp alliansen, slik at samtlige allierte har styrker som kan settes inn på kort varsel i en krise.

- Styrkene skal være fullt bemannet, fullt utstyrt og fullt trent. Og etter hvert skal de også være samtrent med andre styrker, slik at de kan inngå i større formasjoner, sier Stoltenberg.

Forsvarsministrene skulle etter planen gi sin formelle godkjenning til planen torsdag ettermiddag.

Neste trinn blir en kartlegging av hva hvert enkelt land skal bidra med.

- Ideen er at alle land skal være med, og det er det vi nå forplikter oss til. Så skal vi ha det på plass. Vi skal ha disse styrkene identifisert innen 2020. Da vil det bli klart hva hvert enkelt land skal bidra med, og hvilke styrker som skal ha høyere beredskap i de ulike landene, sier Stoltenberg.

Allerede i gang

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier Norge allerede er i gang med innsatsen for å sikre raskere reaksjonstid for norske styrker.

Men nøyaktig hvordan Norge skal bidra inn i det nye initiativet, tør han ikke spå.

- Det vet vi ikke ennå. Vi gjør jo vedtaket nå, så skal de fagmilitære sette seg ned og se nærmere på hvordan vi kan løse dette mest hensiktsmessig, sier Bakke-Jensen til NTB.

- Men prinsippet er greit. Vi må kunne stille med flere styrker tidligere. Det støtter vi, sier han.

(NTB).