NATOs oppgaver

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Før NATOs nye arbeidsprogram blir vedtatt under Washington-toppmøtet i april neste år, må medlemslandene gjennom en vanskelig debatt: Vil en utvidelse av NATOs oppgaver gjøre alliansen til et redskap for USAs globale egeninteresser? Ifølge New York Times blir USAs planer om å utvikle militæralliansen oppfattet slik av mange europeiske land.
  • For tida rendyrker USA sine visjoner om å bli et globalt verdenspoliti i kampen mot internasjonal terrorisme og spredning av farlige våpen. Utenriksminister Madeleine Albright skriver i tidsskriftet Foreign Affairs at USAs utenrikspolitikk vil «forbli den viktigste enkeltfaktoren for å skape vår egen historie og verdens framtid». Amerikanske verdier skal fremmes verden over. Dypere sett speiler debatten om NATOs oppgaver en mulig kløft mellom et selvhevdende USA og et stadig mer selvbevisst Europa.
  • Særlig kontroversielt er USAs ønske om å formalisere muligheten for militære NATO-operasjoner uten klart FN-mandat. I Bosnia hadde NATOs bombetokt basis i FNs vedtak, mens hjemmelen for å bruke makt i Kosovo måtte finnes i internasjonal nødrett og i plikten til å avverge en humanitær katastrofe med alle midler. Men skal NATO-soldater sette livet til ved alliansens yttergrenser uten FN, eller OSSE, i ryggen?
  • Krisen i Kosovo har vist at det kan være berettiget å true med militær maktbruk når FN ikke er i stand til å avverge en humanitær katastrofe av stort omfang. NATO kan ikke fraskrive seg denne muligheten for å gripe inn i humanitære krisesituasjoner. Men alliansen bør ikke operere på egen hånd ut fra rent strategiske interesseavveininger.
  • Dersom NATO skal overleve, er det ingen vei tilbake til et rent selvforsvarskonsept. NATO-utvidelsen har også vist organisasjonens politiske styrke: Selv om sivil integrasjon helst bør skje på andre måter enn gjennom militært samarbeid, har NATO-landenes betingelser for å ta opp nye medlemmer bidratt til å styrke økonomisk utvikling og stabile politiske institusjoner i Øst-Europa.