Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

NATOs toppmøte avviser bakkestyrke

Slobodan Milosevic bestemmer hvor lenge krigen om Kosovo skal vare. En vestlig invasjon med bakkestyrker er ikke rykket særlig nærmere under toppmøtet i USA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NATOs militære planleggere ser ikke lyst på å kjempe om skogholt og dalfører med serbiske styrker som kjenner terrenget og er forberedt på strid.

Beslutningen om å tørke støv av invasjonsplanene alliansen skrinla sist høst, er foreløpig myntet mest på opinionen.

Storbritannia markerte seg som barskeste medlem i forsvarsalliansen under toppmøtet som ble avsluttet i Washington i dag. Statsminister Tony Blairs stadige antydninger om at det kan bli aktuelt å gå inn i Kosovo uten en avtale med Jugoslavia, oppfattes likevel som skuebrød av mange deltakere på NATO-jubileet. De sier at det kan tjene NATOs krigstaktikk å la britene rasle med våpnene, men det betyr ikke nødvendigvis at en regelrett invasjon er blitt mer sannsynlig.

Farlig fiende?

Militærstrateger mener serberne kan påføre allierte bakkestyrker følbare tap. Hvis vær og terreng sammensverger seg mot NATO, kan avdelinger havne i bakhold og bli slaktet ned. Hvis avdelingen er amerikansk, kan slike tap få betydning for det amerikanske presidentvalget neste år. Derfor håper man i det lengste det skal lykkes å tvinge Slobodan Milosevic i kne fra luften.

Statsminister Kjell Magne Bondevik benektet i dag at USA har vært mer innstilt på å bruke bakkestyrker enn de europeiske allierte, og avviste dermed en fremstilling som stadig nyttes av forsvarsminister William Cohen og andre medlemmer av Clinton-administrasjonen.

Kritikere spør hvordan verdens mektigste land og mest moderne styrker kan håpe på å gjennomtvinge menneskerettigheter og demokrati i neste århundre, når man frykter en motstander med fattige 300 stridsvogner og 40 000 soldater.

Langvarig luftkrig

Luftkrigen mot Jugoslavia har pågått i en måned. Toppmøtet konkluderte med at den vil lykkes, bare den får vare lenge nok. 50-årssamlingen i Washington har styrket samholdet om et felles mål og vaklende medlemsland som Italia og Hellas er tilsynelatende brakt inn i folden.

USAs utenriksminister Madeleine Albright gjorde åpenbart en tabbe da hun antydet at Jugoslavias president Slobodan Milosevic ville gi seg etter noen dagers bombing. Militære og politiske ledere sier likevel at NATO vanskelig kunne forholdt seg vesentlig annerledes.

Så lenge Milosevic ikke gir seg, vil NATO fortsette luftkrigen. Den kan dermed pågå i mange måneder framover og vil i økende grad ramme politiske og sivile mål som bidrar til den serbiske krigsinnsatsen.

Kapitulasjonshåp

Ingen våger lenger å spå hvor mye det jugoslaviske regimet tåler. NATO og EU søker å stanse leveransene av raffinerte oljeprodukter til serberne, men tør ikke å kappe den russiske livlinjen. Militære kilder sier at tankskip med base i Svartehavet leverer betydelige oljemengder til havner i Montenegro.

En marinekonfrontasjon med Russland er en for høy pris, selv om NATOs talsmenn uttrykker økende frustrasjon over at virkningene av bombeangrepene svekkes av den russiske eksporten.

Til uka starter de amerikanske Apache-helikoptrene trolig sin prikkskyting mot serbiske panservogner og tropper. NATO håper de skal gi krigføringen treffsikkerheten den hittil har manglet mot styrkene som fordriver og terroriserer kosovoalbanerne.

(NTB-Helge Øgrim)