NY BOK: Kari Hilde French har skrevet bok om kampen for å få sønnen Joshua French ut fra fengsel i Kongo. Bildet er fra 2012. Foto: Sondre Steen Holvik / Dagbladet
NY BOK: Kari Hilde French har skrevet bok om kampen for å få sønnen Joshua French ut fra fengsel i Kongo. Bildet er fra 2012. Foto: Sondre Steen Holvik / DagbladetVis mer

Kari Hilde Frenchs bok: Dødsdømt i Kongo

Natt til 17. mai ringte den avgjørende telefonen fra statsministeren

Erna Solberg kunne opplyse om at flyet hadde fått landingstillatelse. Joshua French var på vei til Norge.

(Dagbladet): I Kari Hilde Frenchs (68) bok «Dødsdømt i Kongo. Kampen for friheten» som lanseres onsdag, forteller hun blant annet historien om hvordan hun opplevde 17.mai. Dagen hvor sønnen Joshua French (35) kom tilbake til Norge etter åtte år i fengsel i Kinshasa i Kongo.

I boka beskriver mora at hun i dagene før 16. mai fikk flere mailer fra utenriksdepartementet om at det hadde vært flere møter og gode diskusjoner med sentrale aktører i Kinshasa. Selv var Kari Hilde i Israel på dette tidspunktet.

Den første telefonen

16. mai ringte den første telefonen, forteller hun i boka. Ambassadør Arild Øyen hadde vært i samtaler med den kongolesiske justisministeren Alexis Thambwe Mwamba og det var ventet at et løslatelsedokument ville bli underskrevet.

Samme ettermiddag fikk hun telefon fra daværende utenriksminister Børge Brende med beskjeden om at en avtale var i boks, og at det som gjensto var å få landingstillatelse for flyet.

Kari Hilde spurte utenriksministeren om han mente at Joshua skulle flys ut i dag.

- Ja, det er meningen hvis alt lykkes, skal han ha svart.

Kari Hilde fikk beskjed om at statsminister Erna Solberg ville ringe henne om de klarte å gjennomføre planen.

Ventet på telefonen

I boka beskrives også tankene hennes rundt hvordan de skulle håndtere pressen på dette tidspunktet. At Joshua var på vei til Norge kunne ikke bli kjent, for da kunne planen ha gått i vasken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kari Hilde og Brende ble enige om at hun kunne informere Joshuas søster og hennes samboer om at han var på vei.

På dette tidspunktet hadde Joshua blitt innkalt til fengselsdirektørens kontor. Da general Joseph Ponde, den øverste sjefen for Kongos militære justisvesen, leste opp løslatelsedokumentene for ham, skal han ha virket overrasket.

Kari Hilde fikk også en telefon fra en fange som skal ha vært i samme fengsel, men som senere var blitt løslatt. «Mama, de kom og hentet Joshua, og vi vet ikke hvor han er!» lyder samtalen, ifølge boka.

Fangene var urolige for Joshua, men Kari Hilde kunne berolige dem om at han snart var på vei til Norge. Det håpet hun hvert fall. Telefonen Brende hadde sagt ville komme fra Erna Solberg var ennå ikke kommet.

Den avgjørende telefonen

Telefonen fra statsministeren kom klokka 00.30 norsk tid den 17. mai. I boka beskriver hun hvordan hun lå i senga på dette tidspunktet, klokka var 01.30 i Israel hvor hun befant seg. To fullt ladede mobiler lå klare på nattbordet.

«Statsministerens bergensdialekt, noe mer avslepen enn Nagelgaards (Monica Nagelgaard, leder for konsulærseksjonen i UD, jour. anm.), var stødig, nøktern og rett på sak. Landingstillatelsen var gitt», står det. Flyet med Joshua om bord hadde lettet.

I boka forteller hun videre hvordan hennes første samtale med Joshuas advokat Hans Marius Graasvold var, etter beskjeden om at sønnen var på vei til Norge.

Deres første reaksjon var latter. De lo, «en slags uvirkelighetens latter». Videre fikk nærmeste familie beskjeden. «Bokpakken fra vår kusine i Bergen er sendt. Gi vår bror beskjed». Med denne koden familien hadde opprettet for lenge siden, visste søsteren Hanna at Joshua var på vei.

Kari Hilde skriver videre at beskjeden fra Erna Solberg om løslatelsen var like uvirkelig som det var åtte år tidligere å få beskjeden om at Joshua var i fengsel 11. mai 2009.