Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Natt uten stjerner

Jens Stoltenbergs rød-grønne koalisjon er blitt en uvanlig svak flertallsregjering, skriver John O. Egeland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

REGJERINGEN Stoltenberg likner mer og mer på et moderne ekteskap: Maktforholdene er uklare, oppgavefordelingen uløst og framtida uviss. Det som for to år siden fortonte seg som et varmt samliv, likner i dag mer på et forhold ingen våger å bryte ut av. Det skinner ikke lenger av Soria Moria-forliket, programmet som er oppkalt etter et eventyrslott. Statsministeren er konfliktsky og utviser svakt lederskap når det oppstår motsetninger mellom partiene.

Opposisjonen blir stadig mer aggressiv og hemmes ikke lenger av langsiktig ansvarlighet. Det betyr at regjeringen angripes fra alle posisjoner, ikke minst fra venstre. Til sammen blir dette en miks som gjør at flertallet på Stortinget ikke blir utnyttet på en effektiv måte.

JENS STOLTENBERG er stadig en effektiv kommunikator, og statsrådene smiler fremdeles i møtet med kameraene. Men effekten av poseringene er redusert. En regjering som både forsøker å senke skuldrene og sine politiske mål, risikerer til slutt å miste ryggraden. Dette punktet nærmer seg. Skal de rød-grønne unngå å bli kastet ut av regjeringskontorene om to år, må de meget raskt utvikle ny politisk kraft gjennom handling. Hvis ikke ender regjeringen som politisk drivtømmer, dvs. noe som ligger tungt i sjøen uten særlig bevegelighet.

REGJERINGEN MANGLER verken faglig kompetanse, politisk erfaring eller administrative evner. Aldri har landet vært rikere og statsinntektene større. Samtidig er det store uløste problemer: Klima og miljø, den flerkulturelle utfordringen, fattigdom og økte forskjeller, et helsevesen i permanent krise og et uferdig skolevesen. Norge er usedvanlig godt rustet til å gjøre noe med disse oppgavene. Her ligger også velgernes forventninger. Likevel fortsetter Stoltenberg å opptre mer som finansanalytiker enn som statsminister. I vår erobret han på en kraftfull måte ledelsen i klimapolitikken gjennom sin visjonære tale på Arbeiderpartiets landsmøte. Nå er denne politiske kapitalen tapt i en blanding av egen uklarhet og angrepene fra en hissig og effektiv opposisjon.

SV’S STATSRÅDER synes å lide av liknende lammelser. Vår sosialistiske finansminister prøver knapt å krølle en femtilapp i de rikes lommebok. Kristin Halvorsen fortjener en ærlig skål når kapitaleliten spretter champagnen nyttårsaften. Norge er tross alt de rikes paradis. Da er det mer fart i miljø- og utviklingsminister Erik Solheim som er høyt og lavt hele tida. Statsråden har Snurre Spretts energi, men når det gjelder resultater nøyer han seg foreløpig med det denne regjeringen er best på: å dele ut penger på internasjonale konferanser. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har erklært at hans fremste mål er reformpause i skolen, mens forskningsminister Tora Aasland lynraskt avviklet løftene om bevilgninger til forskningen. Administrasjonsminister Heidi Grande Røys har klart å gjøre et bortgjemt departement enda mer anonymt.

ALT ER IKKE mørkt. Kommunenes inntekter er økt og det gir bedre grunnlag for å løse offentlige oppgaver. Løftet om full barnehagedekning vil bli innfridd, selv om det skjer på overtid. Utenriks- og justisdepartementet ledes på en effektiv måte. Det jobbes hardt med klimapolitikken. På den annen side er integreringspolitikken først og fremst et kontrollregime. Bekjempelsen av fattigdom foregår fremdeles med pisk. Livet som mottaker av sosialstøtte skal være så fattig og fornedrende at klientene skremmes i arbeid. Den økonomiske styringen av helsevesenet er like fraværende som juleribbe i Saudi-Arabia.

OPPOSISJONEN sørger for at det ikke er noen ro å få. Fra en famlende start, har den utviklet betydelig slagkraft. Rett nok finnes ikke noe regjeringsalternativ på borgerlig side, men dette kamufleres gjennom vedvarende commandoraid mot Stoltenberg & Co. FrP har over tid utviklet politikk og taktikk slik at angrep kan komme fra alle politiske vinkler, like effektivt fra venstre som høyre. Det nye er at Høyre nå angriper regjeringen fra venstre, bl.a. i klima- og velferdspolitikken. Også Venstre har utviklet nye muskler. På papiret er Stoltenberg II den mest radikale regjering i Norge etter krigen. Da blir det ekstra problemetisk når så mange angrep kommer fra politikkens venstre flanke.

HENRIK WERGELAND lærte oss at man under stjernene ikke skal klage over mangelen på lyse punkter i livet. Regjeringens problem er at den mangler stjerner som kan vise retningen. Uten klare mål blir natta mørk.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling