Nattemørk Oslofortelling

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«Jeg hadde gjort noe ulovlig, men ikke det jeg ble straffet for». Ordene tilhører John Hammersten, hovedperson i «Siste skygge av tvil». Dette er Kjell Ola Dahls fjerde krim, og kom ut første gang i 1998. Ved å introdusere en helt som er dømt i en middels alvorlig narkotikasak bryter Dahl med en av sjangernes sterke konvensjoner. Helten i dagens krim er oftest en over middels intelligent amatørdetektiv eller en noe sliten politietterforsker. John Hammersten derimot har nettopp sluppet ut av fengsel etter å ha sonet to og et halvt år for narkotikasmugling. Nå vil han finne ut hvem som plantet stoffet i bilen hans – og hvorfor? Hammersten begynner å stille spørsmål. Ikke minst lurer han på hvor hans tidligere kompanjong, Abel Raag, befinner seg. Hammersten har ikke sett sin gamle venn siden den kvelden han ble arrestert. Han oppsøker Raags elskerinne, jurist Grethe Lindeman, samt mykpornofotograf Arnie og ekstorpedo Ivan Kjemperud. Men spørsmålene setter i gang en heller ugrei kjede av hendelser, som innbefatter løgn, trusler – og død.

Kjell Ola Dahl har flere ganger uttalt at han er svært bevisst på at han skriver i en sjanger. Han mener også at det er leserforventningene som former sjangerbegrepet. Dahl sier at det nødvendig for ham å bryte konvensjoner og gå på tvers av leserforventninger. Han er ikke opptatt av å konstruere arketyper, men ønsker å illustrere menneskets mangesidighet og vise at mennesket er dynamisk foranderlig. Dette klarer han til fulle i «Siste skygge av tvil». Grethe Lindemann er en mildest talt kontrær skikkelse. Hun siterer Obstfelder på Hammerstens telefonsvarer. «Den hese stemmen hennes fikk ham til å fryse på ryggen». Hun opptrer i en kombinasjon av meget fyrig og svært forbeholden framtoning, og hun vekselvis begjærer og avviser Hammersten. Hva vet hun egentlig om Abel Raags forsvinning når det kommer til stykket? Som leser vet man ikke hvor man har Grethe Lindemann. Det samme gjelder Arne – Arnie – Fratang, som tidligere var kokk på restaurant Bliss, som Raag og Hammersten drev sammen. Nå livnærer Arnie seg som fotograf av det mer tvilsomme kaliberet. Det virker ikke som han har pengemangel, men det virker unektelig som han skjuler noe for Hammersten. Til og med den eldre herren på Kampen som har leid ut leilighet til Raag og nå sparer på posten hans, blir man i tvil om. Dahl klarer å holde på usikkerheten og dermed spenningen. Det er sjelden kost i et litterært univers hvor mange forfattere uthever karaktertrekk med markeringstusj i frykt for at leseren skal gå glipp av noe.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer