Naturen har gått amok

I Kina er flere tusen mennesker savnet etter at en demning brast i helga.Tørke, flom og andre naturkatastrofer har bare i år tatt livet av rundt 50000 mennesker. Har naturen gått berserk, eller er det bare vi mennesker som har dårlig hukommelse?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Katastroferammede Sudan og Nord-Korea er ikke inkludert i de 50 000 omkomne, ettersom tallene fra disse landene er usikre. Og i Kina er 240 millioner mennesker nå rammet av flommen i Changelva.

FN-organisasjonen Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) har regnet ut at kloden blir varmere og at havet stiger. Om 100 år kan havet ha steget med nesten en meter, og gjennomsnittstemperaturen vil stige med nesten tre grader.

I dag lever 46 millioner mennesker i risikosonen når det blir oversvømmelser og stormer. Stiger havet en halv meter, betyr det at 118 millioner mennesker er i faresonen.
Stiger havet med en meter vil nesten 20 prosent av Bangladesh ligge under vann, flere stillehavsøyer vil ligge 80 prosent under vann og 6 prosent av Nederland forsvinner.

Den internasjonale gruppen vitenskapsmenn i IPCC regner også med at ørkenspredningen fortsetter, og at skoger vil bli borte på grunn av klimaendringer. Et varmere klima kan også føre til at andelen av verdens befolkning som lever i områder med malaria, øker fra 45 prosent til 60 prosent.

Mye av årsaken til at havet stiger er at det blir varmere. Da utvides vannet. Det fører dessuten til at jordklodens tyngde øker og at jordrotasjonen forsinkes.

Jesusbarnet

- El Niño har ikke skylda for alle katastrofene, sier direktør for klimaforskningsinstituttet CICERO i Oslo, Knut Alfsen.

Stormværet har fått kjælenavnet El Niño, som betyr 'Jesusbarnet'. I år har det vært voldsommere enn noen gang og har kostet det nordamerikanske kontinentet alene over 100 milliarder kroner.
Noen mener det skyldes menneskeskapte klimaendringer, og gir El Niño skylda for tørke og flom i Asia og Afrika.

Ekstremt vær

Klimaforsker Gustav Bjørbæk ved Meteorologisk institutt i Oslo mener at El Niño er sloknet, men at etterlevningene, havstrømmen som drar tilbake, også er ekstra kraftig i år. Denne strømmen kalles La Niña, jentungen, og det varme vannet har strømmet mot Asia.

- Målinger har vist at det har falt 200 millimeter regn i løpet av 12 timer i Korea. Det er helt ekstremt, sier Bjørbæk.
- Vi kan ikke bevise noen sammenheng mellom lokale værfenomener og globale klimaendringer. Men vi forventer at effekten av klimaendringene de siste 150 årene, sammen med et stadig økende utslipp av karbonoksider, vil skape kraftigere vær. Vi ser at tilbakevendende fenomener som monsunvind og El Niño virker inn på hverandre. Når slike fenomener blir ekstra sterke samtidig, gjør det store utslag, sier Alfsen.

- Vi kan ikke utelukke at El Niño har hatt innvirkning på hetebølgen i Sør-Europa og flom i tidligere Øst-Europa, sier Bjørbæk.

Mer sårbare

Alfsen og Bjørbæk legger vekt på at mennesket har gjort seg mer sårbart overfor naturkatastrofer. Flommen i Kina skyldes ikke bare mye nedbør. Avskoging, erosjon av jorda, og at folk bor tettere enn før må også tas med i betraktning.

Har så 1998 vært verre enn andre år? Knut Alfsen strekker seg ikke lenger enn til å si at det har vært mye vær i 1998.

- Det er lett å la seg lure av at globale fenomener også får større nyhetsdekning nå enn før, sier han.

Direktøren for CICERO mener likevel det er nok usikkerhet omkring klimaspørsmål til at vi bør være føre var. Han ser på kostnadene ved redusering av klimagasser som en forsikringspremie for å unngå skader i framtida.

- Bør vi ikke da innrette oss noe annerledes? spør han.