Naturens arkitekt

Operaen i Sydney er blitt forrige århundres mest berømte bygning. Arkitekten er nå hedret med en utstilling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET AMERIKANSKE

ekteparet fra Idaho - potetstaten - fikk øye på bøkene jeg hadde kjøpt på Louisiana Museum for Moderne Kunst. En av dem hadde et fotografi av operaen i Sydney på omslaget, og det var det som vekket amerikanernes begeistring der vi satt og så ut over Skagerraks småkrusete overflate om bord på danskebåten. De hadde påbegynt sin tilværelse som pensjonister med å reise til Australia, og det som hadde gjort størst inntrykk på paret fra flate Midtvesten, var Jørn Utzons operabygning. Nå kunne jeg fortelle dem at arkitekten var dansk, at han er æret med en omfattende utstilling på Louisiana i sommer og at de australske myndighetene knegår ham om å komme tilbake til Sydney som han forlot i gremmelse i 1966 etter sju års byggearbeid på operaen. Politiske strømninger som Fremskrittspartiet representerer i Norge og Danmark, hadde vunnet valget på løftet om å avslutte operabyggingen, og etter en brutal politisk batalje var det slutt før det var fullbrakt for Utzons del.

PARET FRA IDAHO

hadde åpenbart ikke hatt for vane å reise rundt for å ta moderne arkitektur i øyesyn. De hadde ikke hørt om sin egen gigant Frank Lloyd Wright, som hadde avgjørende betydning for Jørn Utzons utvikling som arkitekt. Men de hadde sett Jørn Utzons bygning på odden i havnebassenget i Sydney, og det var nok til å vekke interesse for bygningers form, slik det er blitt for millioner av turister årlig som strømmer til den australske millionbyen bare for å se operahuset. Å sitte der ved rekka på danskebåten med havet uendelig til begge kanter gir perspektiv for tanken: Sydney-operaen var kanskje den største begivenheten i arkitekturens historie i det 20. århundre. I en av sine utgaver før årtusenskiftet hadde magasinet Time det med i sitt «Five for the Ages»-utvalg blant århundrets bygninger. Operaen er sinnbildet på det 20. århundres arkitektur og blir beundret av menneskeheten.

NÅ KAN JØRN UTZONs

fantastiske liv som arkitekt studeres på det vakre Louisiana i Humlebæk nord for København. I seg selv kunne kunstsenteret vært et verk fra Utzons hånd, nennsomt tilpasset naturen og den opprinnelige bebyggelsen. Det slår meg der jeg rusler rundt og ser på tegninger, modeller og dataanimasjoner at det er mange likheter mellom den verdensberømte dansken og vår egen Sverre Fehn. Ytre sett er de nesten jevngamle, de hadde Arne Korsmo, norsk funkis' guru, som venn, inspirator og lærer. De har vunnet store internasjonale priser, ja, Sverre Fehn fikk Pritzker-prisen - arkitekturens Nobelpris - før Utzon, som fikk den i fjor, de er større utenfor landets grenser enn hjemme, og de har ikke fått monumentale oppdrag i sitt eget lands hovedsteder. Men framfor alt er de representanter for den nordiske arkitekturen slik den ble utviklet av bl.a. finnen Alvar Aalto. Det som kjennetegner dem, er deres forhold til naturen. Blant modeller og skisser på Louisiana henger f.eks. et par plansjer om Arne Korsmos far, botanikkprofessoren, og hans tegninger av løv fra norsk natur som øyeblikkelig vekker assosiasjoner til bladene, seilene, skjellene eller hva man kaller konstruksjonene som gir Sydney-operaen den karakteristiske formen. Modernistene ville beherske naturen, mens Utzon og Fehn vil være i den.

ARKITEKTUR

er nytt som museumsgjenstand, men fungerer godt når det gjøres som på Louisiana. Tegneprosessen fra de første luftige skissene til den endelige modellen er fascinerende å iaktta. Vi kan f.eks. følge utviklingen av Bagsværd kirke, som er en av svært få Utzon-verker som er realisert i Danmark. De første skissene viser en flokk mennesker i bevegelse mot en fjern horisont. Over dem strømmer lyset gjennom veldige skyer. Neste skisse danner rom rundt menneskene, og et kors dukker opp i bakgrunnen. Så blir skyene til avrundete former, og til slutt ender det i et bølgende betongloft, som ble taket inne i kirken der lyset spiller en avgjørende rolle for romfølelsen.

SLIK KAN VI GÅ FRA

verk til verk: parlamentet i Kuwait som et skyggefullt beduintelt, Utzons eget hus på Mallorca, en bank i Teheran, vinnerutkast til opera i Madrid, teater i Zürich - og den dominerende Sydney-operaen - som nå, under sønnen Jans bestyrelse, er i ferd med å renoveres innvendig i Jørn Utzons ånd. Det er en fremragende utstilling over en fremragende arkitekt. Her samler detaljene seg til en helhet, og heldigvis: Den sky og tilbaketrukne Utzon er selv nærværende med videosnutter der han redegjør for de prinsipielle utgangspunktene for bygningene. Vi får også se alt det som aldri ble til noe mer enn tegninger og modeller. Men det som lyktes, overskygger så absolutt nederlagene.