VOKSENOPPLÆRING: NAV sier at man ikke kan nekte å ta jobb på grunn av religiøs overbevisning og fortsatt få dagpenger utbetalt. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
VOKSENOPPLÆRING: NAV sier at man ikke kan nekte å ta jobb på grunn av religiøs overbevisning og fortsatt få dagpenger utbetalt. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

NAV og voksenopplæring

NAV: - Dagpengene stanses hvis man nekter å ta jobb på grunn av religion

Mener det ikke er et stort problem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Norsk-somaliske Amal Adens innlegg om erfaringer fra Navs voksenopplæring vekket i går stort engasjement i sosiale medier.

Under tittelen «Hun hater Norge, men hun er veldig glad i pengene hun får fra NAV», forteller hun blant annet om en somalisk kvinne som hun har gitt navnet «Fatumo»:

«Jeg ser «Fatumo» som fordomsfull, men det virker noen ganger som hun verken vet hva hun sier eller gjør. Hun hater Norge, men hun er veldig glad i pengene hun får fra NAV. Hun respekterer verken norske lover, regler eller verdier. Men hun går til NAV og forteller hva hun har krav på, hun kjenner til alle slags stønader. Personer som «Fatumo» tar og tar. «Fatumo» er en av de som nekter å jobbe der det selges alkohol eller svin. Hun har også fått tilbud om jobb på sykehjem, men hun vil ikke pleie menn. «Fatumo» mener det bør finnes egne jobber for muslimer, jobber der menn og kvinner ikke må jobbe sammen.»

Innlegget ble blant annet delt av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug på Facebook.

«I dette innlegget har modige Amal Aden konkrete eksempler på personer som har kommet til Norge men som ikke vil tilpasse seg norsk arbeidsliv. Viser nok en gang behovet for å reise denne debatten! De politisk korrekte får kalle meg det de vil. Jeg kommer til å fortsette å ta opp de vanskelige temaene vi må snakke om!», skriver hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Man kan ikke reservere seg

På nettsidene sine skriver NAV at alle kommuner i Norge tilbyr voksenopplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere over 16 år. Noen er nødt til å delta, mens andre kan melde seg på på frivillig grunnlag.

De som går på voksenopplæring, kan gjøre det samtidig som de mottar dagpenger, i inntil ett år.

Til Dagbladet opplyser Anita Mølmesdal Sivertsen, kontorleder i NAV, at det har hendt at personer ikke vil ta jobber på grunn av blant annet religion.

- Vi har opplevd at noen vegrer seg mot å ta jobb eller praksisplass på grunn av religiøs, politisk, kulturett eller etisk overbevisning. Men dette skjer ikke ofte, og det har ikke vært problematisk å håndtere, sier hun til Dagbladet.

NAVs regler på området er klare: Man må i utgangspunktet si ja til den jobben som blir tilbudt.

- For å ha rett til dagpenger må man være såkalt reell arbeidssøker. Det betyr at personen som hovedregel må være villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, hvor som helst i landet, uavhengig av om det er heltid eller deltid. Dette står i folketrygdloven. En arbeidssøker kan derfor i utgangspunktet ikke reservere seg mot jobb av religiøse grunner uten at dette får konsekvenser for dagpengene. Dersom personen opplyser om slik reservasjon når hun eller han søker om dagpenger, vil søknaden bli avslått. Dersom vedkommende har fått innvilget dagpenger og så takker nei til et jobbtilbud av ulike årsaker, vil dagpengene bli stanset, sier Sivertsen.

Få somaliske kvinner i arbeid

Ifølge SSBs oversikt over sysselsatte innvandrere i siste del av 2015, kommer flere innvandrermenn enn -kvinner seg ut i jobb.

«Blant innvandrere i alt hadde menn en sysselsettingsandel på 63,7 prosent og kvinner 56,4 prosent, som utgjør en forskjell på 7,3 prosentpoeng».

I mai i år la SSB fram en artikkel der det kommer fram at fire av fem somaliske kvinner som har kommet til Norge, ikke er i jobb.

- Vi vet noe om hovedtrekkene i islam og andre religioner, men i hvilken grad religion styrer den enkelte som kommer til Norge, vet vi ikke. Vi vet spesielt ikke hvilken rolle islam spiller inn på den lave sysselsettingen. Kvinner fra andre muslimske land eller Somalias naboland greier seg adskillig mye bedre i det norske arbeidsmarkedet, enn somaliske kvinner, sier Lars Østby.

Østby er forfatter av artikkelen og forsker ved SSB. Han mener at introduksjonsordningen er særlig viktig for integreringen av innvandrere som kommer til Norge.

- Og særlig for somaliske kvinner, hvor en så stor andel av dem nylig har ankommet Norge. Hvordan det fungerer er i utgangspunktet et politisk spørsmål, men det norske samfunnet møter ofte innvandrere med en tanke om at integreringen er vårt fellesansvar. Introduksjonskurset skal forberede dem på å komme ut i det norske samfunnet, enten det er i utdanning eller i arbeid. Man har en politisk gitt målsetting om at 70 prosent av dem som på et tidspunkt slutter, skal være i jobb eller utdanning før det har gått et år. For innvandrerkvinner generelt når man ikke det målet. For menn er statistikken bedre.

Vant til andre forhold

Østby mener at forskjellen mellom antall innvanderermenn og - kvinner som er sysselsatt, i stor grad skyldes gitte roller.

- Mange av kvinnene er del av nyopprettede eller nylig gjenforente familier, dermed blir de borte når de skal oppdra barn. De kommer fra land hvor yrkesdeltakelsen er mye lavere enn i Norge og hvor det ikke finnes et offentlig omsorgsapparat som gjør at de kan delta i arbeidslivet, selv om de har stiftet familie.

Det kan imidlertid hende at statisikken vil se lysere ut i framtida.

- Den somaliske innvandrergruppa blir ofte oppfattet som de som vanskeligst lar seg integrere i det norske samfunnet, men jeg mener at det ganske negative bildet vi får av yrkesdeltakelsen i dag, er nesten det samme som vi hadde av vietnamesere på starten av 90-tallet. I dag er vietnameserne mønsterdeltakere. Jeg har ikke noe grunnlag for å at at jeg tror at det vil endre seg, men det er heller ikke gitt at det kommer til å holde seg like dårlig som det er nå.