Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

NAV-skandalen

NAV har tolket «opphold» feil

Noen feiltolkede ord fra NAV i et rundskriv kan være starten på skandalen som har sendt minst 36 uskyldige i fengsel.

FEILTOLKNING: Ytelsesdirektør Kjersti Monland opplyser til Dagbladet at opphold er oversatt ha midlertidig bosted i et EØS-land. Det kan være en del av forklaringen til NAVs regelsurr. På bildet er (f.h) arbeids-  sosialminister Anniken Hauglie, NAV-direktør Sigrun Vågeng og riksadvokat Tor-Aksel Busch under mandagens pressekonferanse. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
FEILTOLKNING: Ytelsesdirektør Kjersti Monland opplyser til Dagbladet at opphold er oversatt ha midlertidig bosted i et EØS-land. Det kan være en del av forklaringen til NAVs regelsurr. På bildet er (f.h) arbeids- sosialminister Anniken Hauglie, NAV-direktør Sigrun Vågeng og riksadvokat Tor-Aksel Busch under mandagens pressekonferanse. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Kjernen i NAV-skandalen er at personer, som har oppholdt seg i et EU/EØS-land i noen tilfeller har blitt nektet NAV-støtte de ellers ville ha ha fått.

Dersom de likevel har fått pengene, har de seinere blitt straffet.

Skandalen kan ha startet ved en feiltolkning av ordet opphold i EU-forordningen fra 2012.

- En feiltolking av ordet «opphold» kan være deler av forklaringen. Vi kan ikke utelukke at det er andre ting som gjør at vi beklageligvis også har begått feil, bekrefter ytelsesdirektør Kjersti Monland i NAV til Dagbladet.

Artikkel 21 i EU-forordningen sier at: «Et medlem i trygdeordningen og medlemmer av hans/hennes familie som bor eller oppholder seg i en annen medlemsstat enn den kompetente medlemsstat, skal ha rett til kontantytelser fra den kompetente institusjon i samsvar med lovgivningen den anvender».

På originalspråket engelsk er ordlyden den samme:

«An insured person and members of his/her family residing or staying in a Member State other than the competent Member State shall be entitled to cash benefits provided by the competent institution in accordance with the legislation it applies», står det i EU-forordningens artikkel 21.

Omtales i rundskriv

Etter det Dagbladet forstår skal ordet opphold forstås som midlertidige opphold uavhengig av lengde.

Det skriver NAV selv i et brev sendt til Arbeids- og sosialdepartementet for to dager siden. I NAV sitt EØS-rundskriv tolkes ordet opphold imidlertid til "midlertidig bosatt", opplyser Monland til Dagbladet.

«En person som bor eller oppholder seg i et annet EØS-land er i personkretsen som er omfattet av artikkel 21. I den norske oversettelsen av grunnforordningen artikkel 1, bokstav k) er «opphold» definert som «midlertidig bosted», står det i rundskrivet fra NAV, som skal forklare EØS-regelverket for saksbehandlerne som jobber med å gi ut trygd til dem som trenger det.

Det er helt riktig at den norske oversettelsen definerer opphold som «midlertidig bosted». I originalspråket brukes ordlyden «temporary residence».

MIDLERTIDIG BOSATT: I sitt rundskriv skriver NAV at ordet opphold skal tolkes til at man er midlertidig bosatt i et EØS-land hvis man skal omfattes av artikkel 21. Det kommer fram i et kapittel som omhandler retten til arbeidsavklaringspenger. Foto: NAVs rundskriv.
MIDLERTIDIG BOSATT: I sitt rundskriv skriver NAV at ordet opphold skal tolkes til at man er midlertidig bosatt i et EØS-land hvis man skal omfattes av artikkel 21. Det kommer fram i et kapittel som omhandler retten til arbeidsavklaringspenger. Foto: NAVs rundskriv. Vis mer

Spørsmålet er hvordan dette skal tolkes. I rundskrivet forklarer NAV følgende:

«Dette skal forstås slik at personer som er midlertidig bosatt i et annet medlemsland også er omfattet av artikkel 21».

Men det å ha midlertidig bosted er ikke det samme som å være midlertidig bosatt i et land, forklarer professor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo.

- Merkelig lesning

Likevel virker det å være slik NAV har tolket reglene.

- Kravet til midlertidig bosatt betyr ikke at man må bo over en viss tid eller i bestemte typer av husvære. Også når man bor noen dager eller uker på hotell eller hos venner eller familie, har man «temporary residence» i landet der man oppholder seg, mener Graver.

- NAV har komplisert dette ved å lage en problematisering rundt «midlertidig bosted» og glemt at dette bare er en definisjon av «opphold» og ikke en innskrenkning av det, sier Graver, som er ekspert på EØS-rett.

Dette har tilsynelatende ført til to ulike sett med regler for nordmenn som har tatt med NAV-støtte til utlandet: Dem som er bosatt i et EØS-land har vært omfattet av EU-forordningen, mens dem som bare oppholder seg der, er omfattet av den norske folketrygdloven.

Sistnevnte stiller krav om at personer skal oppholde seg i Norge for å få rett til stønad - og personer som har brutt loven er blitt anmeldt og straffet for det.

Det skriver NAV også i en epost til Arbeids- og sosialdepartementet 30.august i år, hvor de slår alarm til departementet om regeltolkningen de har praktisert siden 2012:

«NAV har i liten grad vurdert retten til kontantytelser for personer som oppholder seg i et annet EØS-land i lys av artikkel 21. I all hovedsak er kontantytelser eksportert der medlemmet er bosatt i et annet EØS-land, mens der medlemmet kun oppholder seg i utlandet (EØS) har utelukkende folketrygdlovens bestemmelser blitt sett hen til ved vurderingen.», står det der.

- Av en eller grunn har de skilt mellom å være bosatt og alternativet, som er opphold. De har altså skjønt at det er lov å bo i et annet EØS-land og motta kontantytelser, men har dratt et skille på opphold. Det er nokså merkelig lesning, sier Graver,

- Ubegripelig skille

Det er trolig noe av forklaringen til at minst 48 personer har blitt feilaktig anmeldt - og siden dømt - for trygdesvindel, selv hvis de bare har oppholdt seg hos venner eller kjæreste i et EØS-land i en periode.

Han mener NAVs tolking er ubegripelig - og at det er åpenbart at begge grupper skal omfattes av EU-reglene, som har forrang foran norsk lov.

Likevel har norske myndigheter tilsynelatende gjort et slags skille mellom opphold og bosted.

«Artikkel 21 gjelder både for personer som er bosatt i en annen EØS-stat, og for personer som bare oppholder seg der. Når det gjelder den første kategorien (de som er bosatt), har Arbeids- og velferdsetatens praksis vært å se bort fra kravet om opphold i Norge », skrev arbeids- og velferdsdirektoratet også i et brev Dagbladet mottok fra NAV mandag.

EU-retten har forrang

- De har ikke hatt noe grunnlag for å trekke et skille mellom dem som er bosatt og oppholder seg et sted, men de har gjort det, og forklarer heller ikke hvorfor. Poenget med forordningen, når den nevner både bosetting og opphold, er at man ikke skal gjøre et slikt skille. Så har de altså tolket det helt motsatt, sier Graver, som har lest brevene hvor NAV redegjør for sine juridiske vurderinger.

- Jeg oppfatter redegjørelsen som at dette uttrykket "opphold" har vært avgjørende i NAVs snuoperasjon, sier trygderettsekspert Olav Lægreid, som også har sett to dokumenter hvor NAV redegjør for de juridiske vurderingene.

Har skjedd i flere trinn

Samtidig endrer også NAV nå sin praksis, slik at personer med midlertidig opphold i utlandet ikke skal nektes eller fratas ytelser de ellers ville ha fått, bare fordi de oppholder seg i et EØS-land.

- Nå endrer vi vår praksis for behandling av saker fram i tid. Det betyr at du kan få kontantytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleipenger under opphold i EØS-land dersom du oppfyller de øvrige vilkårene. personer som mottar disse ytelsene trenger altså ikke å oppholde seg i Norge, og oppholdets lengde er heller ikke avgjørende, klargjorde NAV-direktør Sigrun Vågeng også på en pressekonferanse mandag.

I et brev NAV sendte til Arbeids- og sosialdepartementet søndag, går det fram at praksisendringen NAV nå har gjort, har skjedd i to steg i løpet av året.

Endret først for kortidsopphold

Først ble det på vårparten i år bestemt at man ikke kunne nekte utbetaling av trygdeytelsene ved kortvarige opphold i EØS og EU-land.

På pressekonferansen mandag sa Vågeng at denne praksisendringen trådte i kraft i sommer.

Etter denne praksisendringen ble det siden vurdert at man heller ikke ved mer langvarige opphold skal fratas kontantytelser.

I et brev Arbeids og velferdsdirektoratet har skrevet, som er sendt til Dagbladet fra NAV tirsdag, gjennomgår direktoratet betydningen av ordet «opphold» på en rekke språk.

«Etter en samlet vurdering finner vi at begrepet opphold, omfatter både kortvarige og mer langvarige opphold. Det sentrale ved begrepet er det midlertidige aspektet, sml. definisjonen av bosted. Begrepet opphold vil således omfatte alle tilfeller av tilstedeværelse i en annen EØS-stat, bortsett fra bostedstilfellene », skriver NAV i brevet til Arbeids- og sosialdepartementet.

«Vi kan ved en ny gjennomgang ikke se at det er noe fritt skjønn her som kan gi Arbeids- og velferdsetaten rett til å avslå ytelsen dersom vilkårene først er oppfylt.», fortsetter de.

OBS: Denne saken ble publisert onsdag 30.oktober 2019, men er oppdatert etter at Arbeids- og sosialdepartementet publiserte flere brev de hadde fått fra NAV senere samme dag. Endringene tydeliggjør, men endrer ikke innholdet i faktiske opplysninger eller tolkninger fra førsteversjonen.

KRITISK: Advokat Olav Sylte mener NAV-avsløringen kun er toppen av isfjellet. Video: Nicolai Delebekk Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media