Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nav-skandalen

Nav-instans slo alarm allerede i 2017

Nav Klageinstans advarte Arbeids- og velferdsdirektoratet flere ganger om usikkerhet om EØS-reglene, uten å få noen avklaring. - Ganske utrolig, sier Eva Kristin Hansen (Ap).

SLO ALARM: Arbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H), th. og Nav-direktør Sigrun Vågeng, er begge i hardt vær etter NAV-skandalen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
SLO ALARM: Arbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H), th. og Nav-direktør Sigrun Vågeng, er begge i hardt vær etter NAV-skandalen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Onsdag fikk Stortinget en drøss med dokumenter fra arbeidsminister Anniken Hauglie (H), som allerede har vakt reaksjoner.

I ett av brevene framgår det at Navs Klageinstans slo alarm til arbeids- og velferdsdirektoratet om regeltolkningen allerede 29. november 2017, bare kort tid etter de første kjennelsene fra Trygderetten som gikk imot Navs tolkning.

OMFATTENDE MATERIALE: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har overlevert sensasjonell ny informasjon om NAV-skandalen til Stortinget. Reporter: Torun Støbakk. Video: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

«Vi ønsker å informere om at Nav Klageinstans har mottatt flere henvendelser om opphold i Norge kan kreves for EØS-borgere som mottar kontantytelser og som er bosatt eller oppholder seg i et EØS – land. Jf. trygdeforordning 883/2004 artikkel 7 og 21. Under vårt arbeid har det blitt avdekket at det er ulik praksis og ulike oppfatninger av hvordan trygdeforordning 883/2004 artikkel 7 og 21 skal forstås og praktiseres.», skriver de i brevet til Ytelsesavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I brevet viser Nav-instansen til at de også er blitt varslet om en kjennelse fra trygderetten som spør om Navs tolkning er riktig.

Foreslår utredning

Nav-instansen argumenterer for at det bør være mulig å kreve opphold i Norge så lenge det ikke diskriminerer EØS-borgere, men konkluderer likevel med at ordlyden i EU-forordningen «kan forstås på en slik måte at våre internrettslige bestemmelser om opphold i Norge ikke kan gjøres gjeldende innenfor EØS- området».

Nav Klageinstans opplyser i brevet at instansen vurderer å starte en form for arbeidsgruppe som skal undersøke hvordan regelverket skal tolkes.

Brevet er sendt bare en måned etter det tidspunktet da fagforeningen Avyo har hevdet at praksisen ble tatt opp på et møte mellom NAV, direktoratet og departementsansatte.

Direktoratet svarer på brevet først etter drøyt to og en halv måned - 6.februar i 2018, og da bare med noen få linjer.

Der svarer de at de «imøteser» konkrete innspill fra faginstansen i saken, og at de er med på å utnevne repersentanter til en egen faggruppe dersom Nav Klageinstans kommer fram til at det bør gjøres presiseringer i Navs rundskriv.

Rystet

Saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap) i kontroll- og konstitusjonskomiteen er rystet over brevet og responsen fra Navs ledelse i direktoratet.

- Når de sender det brevet, går det over to måneder før de får svar, noe jeg synes er ganske utrolig. Det er en sendrektighet her som er helt ubeskrivelig i denne saken, sier Hansen til Dagbladet.

Det er nytt for opposisjonspolitikere på Stortinget at instansen slo alarm allerede i 2017.

SVs stortingsrepresentant Freddy Andre Øvstegård reagerer også:

- Dette forsterker bildet av at systemet har fanget opp dette altfor treigt. Man har brukt veldig lang tid på å forstå alvoret i opplysninger som har sirkulert i systemet lenge før det som har blitt opplyst av ministeren, sier Øvstegård, som betegner opplysningene som alvorlige.

Han skjønner ikke hvorfor det ikke ble reagert kraftigere.

- For meg virker det som det nesten er en motvilje mot å ta konsekvensene, og at man ikke har ønsket å se det man nå har sett, sier han.

Ber om avklaring

Etter svaret fra direktoratet i februar i fjor, leverer Nav Klageinstans en ny redegjørelse av spørsmålet til sin ledelse i direktoratet i 5.juli 2018, hvor de ber om en avklaring fra direktoratet fordi de mener det er stor risiko for at EØS-reglene blir ulikt praktisert.

Denne henvendelsen ble nylig kjent, og vakte oppsikt hos opposisjonen på Stortinget.

Igjen går det tilsynelatende flere måneder - og klageinstansen må purre før de får svar 18.desember 2018, ifølge Navs egen tidslinje.

Måtte purre

En drøy måned før, 19.november i 2018, kom et annet brev som tilsynelatende fikk alarmen til å gå i Nav-ledelsen.

Da sendte Trygderetten et brev til Nav hvor de varsler at de vil vurdere å ta praktiseringen av regelverket til EFTA-domstolen.

Arbeids- og sosialepartementet får høre om den mulige feilpraktiseringen før jul i 2018 - angivelig for første gang.

I mars i år blir Nav og departementet enige om at praksisen skal endres - men da bare for de korteste oppholdene.

Praksisendringen skjer formelt først sommeren 2019. Etter denne første endringen, begynner Nav å undersøke om regelverket også er feil for lengre opphold i EØS-land, noe de litt senere konkluderer med at kan være tilfelle.

Øvstegård i SV forstår ikke hvorfor man gjorde en slik innsnevring til å begynne med.

- Dette viser at det har vært snakk om midlertidig opphold hele tiden, og at innsnevringen til kortvarige opphold har skjedd ett eller annet sted i toppen av Nav i desember. Det tyder på at departementet enda mer burde ha undersøkt om dette kun gjaldt kortvarige opphold, sier Øvstegård i SV.

Holder ikke å skylde på NAV

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie sier hun ikke har vært kjent med brevet fra NAV Klageinstans fra 2017.

- Det har jeg ikke vært kjent med, og det tyder som nevnt på at det har vært en faglig diskusjon rundt temaet i Nav som man ikke har løftet opp og avklart på et tidlig nok tidspunkt, sa Hauglie til Dagbladet tidligere onsdag.

Opposisjonen på Stortinget mener det ikke holder å skylde på NAV.

- Hauglies forsvar har vært at man ikke forsto at det kunne gjelde alle opphold, men når Nav i så mange ledd har slått alarm før den tid, virker det rart å ikke undersøke, sier Øvstegård i SV.

Det samme mener Aps Eva Kristin Hansen:

- At Anniken Hauglie i dag framstiller det som om at hun ikke aner noe om diskusjonene som har vært er ganske oppsiktsvekkende, sier hun.

Granskningssjefen sier det er viktig å få flere svar framover på hvordan departementet har blitt orientert om saken.

Ifølge Hansen, som har gått gjennom dokumentleveransen fra Hauglie onsdag, er det svært få av dokumentene politikerne har fått som involverer departementet i det hele tatt.

- Vi stusser på at det er påfallende lite korrespondanse som er levert oss, som gjelder departementet. Framover nå blir det viktig å kartlegge også om det er avholdt møter og eventuelle referater fra møter, for å finne ut når departementet er blitt informert om ulike ting, sier Hansen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media