NAV-reform må fungere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Helt siden bankkrisa og rekordarbeidsløsheten på begynnelsen av 1990-tallet har ansvarlige

statsråder snakket om behovet for et samordnet sosial- og trygdevesen. Altfor mange mennesker med behov for hjelp ble den gang kasteballer

mellom arbeidskontor, trygdevesen og kommunale sosialkontorer. Og etter mye om og men kom

NAV-reformen som involverer tusenvis av ansatte fra de enkelte etater. Tanken er at brukerne skal kunne henvende seg til ett kontor og der få den hjelpen de trenger. En logisk og brukervennlig

tanke. Og sannsynligvis mer effektiv med tanke

på offentlige kostnader.

Men mye tyder på at omdanningen og sammensmeltingen av ulike kompetansemiljøer er tøffere enn iverksetterne hadde sett for seg. Skjønt,

tidligere arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen sa tidlig i fjor at hvis det var noe som holdt ham våken om nettene, så var det ikke utfallet av pensjonsstridighetene, men gjennomføringen av NAV-reformen. Også som nåværende helseminister har Hanssen et ansvar.

Nå rapporteres det at søvnløsheten like mye

gjelder ansatte som ikke har fått god nok opplæring i alle deler av trygde- og sosiallovgivningen og som derfor føler at de ikke mestrer jobben.

Vi mener tanken bak reformen er god. Men det forutsetter at den fungerer godt for mennesker på begge sider av skranken. Og det gjør ikke systemet i dag. Verken for ansatte eller brukere. Og hvis det var noe tidspunkt systemet for sosial- og trygdeytelser skulle gå på skinner er det nå, når det daglig rapporteres om permitteringer, oppsigelser og nedbemanninger. Arbeidstilsynet går heldigvis, ifølge Aftenposten, tungt inn NAV. Takket være etatens hovedverneombud er kritikkverdige forhold kommet opp i dagen. Det er all grunn til at også politiske myndigheter prioriterer arbeidet med å få nyskapningen til å fungere.