Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- NAVs målehysteri legger opp til «juks»

Kirsti Bergstø (SV) jobbet selv i NAV da målekort-systemet ble innført.

GALSKAP: Kirsti Bergstø (SV) representerer Finnmark på Stortinget. Da målekortsystemet ble innført i NAV i 2010, jobbet hun som sosialarbeider ved NAV-kontoret i Nesseby. - Jeg har sett på nært hold at dette ikke er et hensiktsmessig system. Det er ikke nødvendigvis juks, men det legger opp til betydelig grad av feilrapportering, sier hun til Dagbladet.  Foto: Åsmund Holien Moe / SV
GALSKAP: Kirsti Bergstø (SV) representerer Finnmark på Stortinget. Da målekortsystemet ble innført i NAV i 2010, jobbet hun som sosialarbeider ved NAV-kontoret i Nesseby. - Jeg har sett på nært hold at dette ikke er et hensiktsmessig system. Det er ikke nødvendigvis juks, men det legger opp til betydelig grad av feilrapportering, sier hun til Dagbladet. Foto: Åsmund Holien Moe / SV Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet): - NAVs målehysteri legger opp til «juks». Ansatte i NAV må heller få muligheten til å se den enkelte og bruke faglig skjønn. De trenger tillit, ikke telling. Måletrangen i offentlig sektor må dempes.  

Det sier stortingsrepresentant Kristi Bergstø (SV) om den interne NAV-rapporten Dagbladet omtalte i går. Rapporten ble bestilt i 2012 av Nav-direktøren for å finne ut om de ansatte fusket med de såkalte målekortene, som skal måle aktiviteten ved Nav-kontorene. En hovedtillitsvalgt hadde i forkant varslet om ustrakt juks blant de NAV-ansatte. 

Selv om rapporten var ferdig i februar 2013, er den ikke omtalt før i dag. Systemet med målekortene er fortsatt i bruk.

Rapporten var heller ingen friskmelding av systemet: Blant annet ble det avdekket at en av tre ansatte sa at de opplevde press for å jukse med tallene.

Les også: Sjokkrapport fra NAV: Én av tre NAV-ansatte følte seg presset til å jukse (krever innlogging)
   Jobbet selv i NAV Bergstø representerer Finnmark på Stortinget. Da målekortsystemet ble innført i 2010, jobbet hun som sosialarbeider ved NAV-kontoret i Nesseby.

- Jeg har sett på nært hold at dette ikke er et hensiktsmessig system. Det er ikke nødvendigvis juks, men det legger opp til betydelig grad av feilrapportering.

Hun gir følgende eksempel:

- Dersom noen ringer med et enkelt spørsmål om meldekortet sitt eller utbetaling av dagpenger, kan man benytte anledning til også å spørre om vedkommende har fått seg jobb. Gjør man det, kan man krysse av på målkortet at man har «fulgt opp vedkommendes som arbeidssøker». Det betyr naturligvis ikke at vedkommende har fått en god og tett oppfølging av sin situasjon. Men slik systemet er i dag, er det stor sannsynlighet for at det vil skje på denne måten.

- Legger opp til feilrapportering Hovedproblemet med målehysteriet i offentlig sektor er slik Bergstø ser det, at det målbare blir prioritert framfor det viktige.

- Legger man opp til et system der det avgjørende er å få høy score på et målekort, blir det lett sånn at de sakene som lar seg løse fort og greit blir prioritert foran de vanskelige og kompliserte sakene - som gjerne er de aller viktigste sakene for dem det gjelder.  
 
- Det finnes langt bedre måter å sikre god kvalitet og tett oppfølging av den enkelte. SV oppfordrer til mer tillit og mindre telling, sier Bergstø, og viser til SV-kongstanken om en tillitsreformen i offentlig sektor.
Sonja Skinnarland, seksjonssjef for oppfølgingsseksjonen i tjenesteavdelingen i Nav, var selv Nav-leder i 2012,og sier at hun ikke kjenner seg igjen i at Nav har hatt en ukultur der ansatte presses til å feilrapportere. -  At 31 prosent har oppgitt detet, kan ha ulike årsaker. Jeg vil under streke at ingen Nav-ansatte har noe å tjene på å rapportere feil, sier Skinnarland

- Jeg vet om tilfeller der målkortresultater og andre registrereringer har blitt forsøkt brukt som argument i lønnsforhandlinger, sier Bergstø.

Skinnarland sier at Nav siden rapporten kom, også har vridd fokuset over fra kvantitet til kvalitet.

- Det var uheldig at kontorene ble målt på så mange aktiviteter. Nå har vi redusert antall aktivitetsindikatorer fra 30 til rundt åtte. Vi har fjernet endel av resultatkravene, og har kvalitetsindikatorer i stedet for aktivtetsparametere.
 
Nav kopierte Tour de France - Det meste som gjøres av våre folk der ute blir aldri talt. Hovedmålet er å hjelpe brukere over i arbeid. Å måle og telle en rekke enkeltaktiviteter er ikke målet, sier Skinnarland, som forteller at målekortsystemet brukes mindre slavisk i dag enn i 2012.  

Målstyringen som er beskrevet i den interne NAV-rapporten, var ledsaget av en sterk konkurransekultur, der man blant annet brukte leder-trøyer og klatretrøyer etter modell fra Tour de France: Det Nav-kontoret som var best gjorde seg fortjent til gul ledertrøye, kontoret med størst forbedring fikk den prikkete «klatretrøya».

Bergstø jobbet aldri i det lille NAV-kontoret i Nesseby iført gul ledertrøye, men hun er kjent med at det foregikk andre steder. 

- Jeg syns det sier noe veldig alvorlig om kulturen som rådet og fremdeles rår i det som faktisk er arbeids- og velferdsetaten vår. Det er én ting at Rema 1000 eller Coop kan ha konkurranser der butikkene innbyrdes konkurerer om å ha den beste fruktdisken, men det er noe annet å selge bananer og å hjelpe folk tilbake i jobb etter sykefravær eller langtidsledighet.

- Dette er altså strategier som det private næringslivet for lengst har forlatt, fordi de ikke var effektive nok.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media