Nawjin (8) og Hawjin (10) har alltid bodd i Norge. Nå vil UNE sende dem til Iran

- Vi er livredde. I Iran må vi ha på hijab og jenter får ikke leke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Nylig ble en ny asylbarnavtale klar mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti. Her ble det klart at rundt 60 asylbarn som er født og oppvokst i Norge, og bodd her i minst 4,5 år, skal få gjenopptatt sakene sine, av hensyn til barnas beste.

Akkurat på samme tid som de betente asylbarn-forhandlingene mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF har Utlendingsnemda (UNE) behandlet sakene til familien Alinejad/Rasulpoor. Familien må reise ut av landet, er beskjeden.

Redd og stressa jente I 2003 kom Naser Alinejad og Nashmil Rasulpoor til Norge. Året etter fikk de dattera Hawjin og to år etter (2006) kom lillesøstera Nawjin til verden. Jentene har bodd i Norge i hele sitt liv. De er nå livredde for å sendes til et land og en kultur som de ikke kjenner.

- Jeg er veldig bekymret for hun minste jenta vår, fordi hun er så sliten. Hun sier hun har vondt i magen og vondt i hodet. Det blir så mye stress for henne, og i dag ville hun være hjemme fra skolen. Nawjin sover nesten ikke om natta, så vi er bekymret. Jeg skal gå til skolen nå, og se hvordan hun har det. Vi må passe ordentlig på henne nå, siden hun er så redd, sier Naser Alinejad på telefon til Dagbladet.

Han snakker norsk med haugesundsklang. Barna hans snakker kav haugesunds-dialekt, og blir beskrevet som to glade og aktive jenter med mange venner og interesser. Jentene er ifølge UNE «godt integrert i det norske samfunnet gjennom skolegang og fritidsaktiviteter». Søstrene spiller fotball, driver med karate og spiller fiolin, og har store planer for framtida. Eldstejenta skal bli lærer og Nawjin vil bli politi, lærer eller advokat.

- Hawjin er veldig smart, pen og elsker dyr og unger, sier lillesøstera.

- Enorme omkostninger Søstrene elsker Norge og Haugesund. Så er det også det eneste de kjenner. Men rett etter påske fikk søstrene og foreldrene likevel et utsendingsvedtak i posten fra UNE. Avslaget kom som et sjokk for familien: De har fått med seg at en rekke barnefamilier som har vært i Norge lenger enn 4,5 år nå skal få behandlet sakene sine på nytt, av hensyn til barnas beste.

Samtidig må altså de to søstrene, som nesten har bodd i Norge i elleve og ni år, ut av landet. Det er ikke barnas beste, men såkalte innvandringsregulerende hensyn som skal gjelder, ifølge UNE.

- Dette er barn som er født her, som har levd hele livet her, og som oppfatter seg som norske. Familien ønskes sendt ut av landet fordi jentene ikke kommer inn under engangsløsningen. Grunnen er at Norge ikke har en returavtale med Iran.  Det er forferdelig at UNE vil sende dem ut. Tenk hva omkostningene vil bli for de godt integrerte jentene å bli sendt til foreldrenes hjemland, sier Evy Ellingvåg, en av familiens støttespillere.

- Norge er mitt land I Haugesund spiller de to jentene fotball. I Iran får ikke kvinner være tilskuere på fotballkamp. I Haugesund går jentene med håret fritt, mens alle kvinner i Iran må ha hijab.

VIL VÆRE I NORGE:  De to søstrene Hawjin (10) og Nawjin (8) er født og oppvokst i Haugesund. Nå vil Utlendingsnemda sende dem til Iran av innvandringsregulerende hensyn. - Jeg er bekymret for barna våre. Nawjin ville ikke på skolen i dag. Hun får ikke sove, har vondt i hode og mage, sier faren Naser Alinejad bekymret. Foto: Privat.
VIL VÆRE I NORGE: De to søstrene Hawjin (10) og Nawjin (8) er født og oppvokst i Haugesund. Nå vil Utlendingsnemda sende dem til Iran av innvandringsregulerende hensyn. - Jeg er bekymret for barna våre. Nawjin ville ikke på skolen i dag. Hun får ikke sove, har vondt i hode og mage, sier faren Naser Alinejad bekymret. Foto: Privat. Vis mer

- Det er veldig trist at så mye har skjedd. Vi har vokst opp her, bodd her og gått på skolen her. Hvis vi må dra til Iran, kjenner vi ingen. Jeg vet ikke hva de gjør der, eller hva reglene er, så jeg har lyst til å bli her. Dette er mitt land, sier Hawjin til TV Haugaland.

Hun har aldri vært i Iran, men noe har hun fått med seg:

- Vi er livredde. I Iran må vi ha på hijab og jenter får ikke leke der, sier hun kort.

Lengstværende asylbarn Jenta fyller elleve år i år, mens Nawjin blir ni i juni. De er blant de lengstværende asylbarna i Norge, men har nå altså blitt bedt om å forlate Norge på egenhånd, siden Norge ikke har noen returavtale med Iran.

- Det var et sjokk for oss og alle som er rundt familien at de nå risikerer å bli sendt ut, sier Per Larsen, en av naboene og vennene til familien. Hans kone, Kari Larsen, overtar:

- Det er de barna som har vært lengst i Norge, så de betaler prisen. Og det er ikke bare det at de betaler prisen nå, men de har gjort det hele veien.

- Å få den beskjeden er som å stikke en kniv i hjertet på dem. De sier at «jeg er norsk, jeg er født og oppvokst her. Det er mitt land. Jeg kjenner ikke noe annet land, jeg kjenner ikke noen annen kultur». Og så skal de ikke få lov til å være her, fortsetter ektemannen i intervjuet.

Jenta sover ikke Far Naser Alinejad (35) og kona Nashmil Rasulpoor (33) flyktet fra Iran fordi Naser var politisk aktiv kurder. De håpet og trodde at de skulle få beskyttelse og opphold i Norge. Etter 13 år med anker og avslag har de nå fått det endelige avslaget.

- Det er vanskelig å forklare hvordan vi har hatt det. 13 år uten å kunne leve på en ordentlig måte. Det har vært vanskelig. Men vi har håpet og gjort hva vi kunne for jentene våre. Nå er det mulig at politiet kommer og henter oss når som helst. Vi er redde, sier Naser Alinejad til Dagbladet.

HEIA VARD!  De to søstrene er aktive fotballspillere i Sportsklubben Vard Haugesund. I Iran får ikke kvinner lov til å være tilskuere på fotballkamper. Foto: Privat
HEIA VARD! De to søstrene er aktive fotballspillere i Sportsklubben Vard Haugesund. I Iran får ikke kvinner lov til å være tilskuere på fotballkamper. Foto: Privat Vis mer

Den siste tida har jentene hans forandret seg.

- Den minste jenta tør ikke sove om natta, fordi hun er så redd. I fjor og i forfjor kom politiet til oss klokka to om natta, derfor er den minste nå veldig stresset. Hawjin (snart 11) holder alt inne i seg selv. Hun er veldig sliten og klarer ikke å gjøre leksene sine på en skikkelig måte, som hun gjorde før. Det viser at hun har forandret seg, sier faren.

UNE: Barnas beste å bli i Norge UNE skriver følgende svar på en rekke spørsmål i en mail til Dagbladet:

- UNE er enige i at det vil være til barnas beste å bli i Norge, men lovgiver har bestemt at det hensynet skal veies opp mot innvandringsregulerende hensyn. En enstemmig nemnd fant i dette tilfellet at de innvandringsregulerende hensynene, som i dette tilfellet er betydelige, må veie tyngre enn hensynet til barna. Sakens resultat er da det samme som de øvrige elleve gangene UNE har vurdert deres sak. Familien har altså, slik de har hatt siden mars 2006, fremdeles plikt til å forlate Norge, ifølge seksjonssjef Lars Erik Andersen i UNE.

Faren, Naser Alinejad, er oppgitt over UNEs håndtering av saken. Han føler seg ikke hørt.

- Jeg har ikke snakket med noen saksbehandlere i de ti årene saken har vært der. Det er bare en saksbehandler i UNE som har hatt saken. Jeg har aldri snakket med ham, og han har heller ikke møtt jentene. De burde møte dem for å se hvor vanskelig det blir for jentene å bli sendt til et land de ikke kjenner, og som de aldri har vært i, sier han.

- Aldri løyet Årsaken til at UNE mener at familien må dra fra Norge ligger altså i sekken for «innvandringsregulerende hensyn». Årsaken er som følger: I 2006 fikk familien endelig avslag. Da ble faren forsøkt uttransportert, men på flyplassen i Iran sa faren at han kom fra Irak. Det medførte at Naser Alinejad ble sendt tilbake til Norge.

Siden da har saken versert i UDI- og UNE-systemet.

KAV HAUGESUNDSK:  10-årige Hawjin (t.v) og lillesøster Nawjin (8) er født og oppvokst i Haugesund og snakker kav haugesundsk. Foto: Privat
KAV HAUGESUNDSK: 10-årige Hawjin (t.v) og lillesøster Nawjin (8) er født og oppvokst i Haugesund og snakker kav haugesundsk. Foto: Privat Vis mer

- Foreldrene har aldri forsøkt å lure noen. De har bodd synlig, de har vært tilgjengelige og kommet med sin sanne historie: Naser Alinejad var politisk aktiv i Iran, og måtte flykte. I 2007-08 ble hans onkel skutt og drept og broren til Naser er flyktet til Irak, sier støttespiller Evy Ellingvåg.

Truet saksbehandler Da Naser Alinejad kom tilbake til Norge, ble han psykisk syk og ble innlagt på sykehus, ifølge Ellingvåg. En stund etter mente en psykiater at han var frisk nok til å bli sendt til Iran.

- Jeg hadde aldri møtt legen, så jeg gikk på hans kontor for å høre hvordan han kunne si det. Jeg ville høre hvordan han kunne si om jeg var syk eller ikke, siden han aldri hadde møtt meg. Da klarte jeg ikke å kontrollere meg. Jeg var syk og sliten og truet ham, og har angret på det hver dag siden. Men den gangen snakket jeg dårlig norsk og følte meg hjelpesløs. Jeg hadde aldri tenkt å gjøre noe med ham, sier Alinejad.

Han ble dømt til to måneders betinget dom for å true en offentlig tjenestemann. Det er hovedårsaken til at UNE mener at innvandringsregulerende hensyn må veie tyngre enn barnas beste. 

- Ført bak lyset - Jeg synes jo at vedtaket er galt og urimelig. Det er jo feil at barna skal straffes for det faren har gjort. Jeg tror det er helt umulig for folk å  forstå at det ikke er helt åpenbart at best for barna å vokse opp i Norge. Det er helt åpenbart at de ikke kjenner Iran, sier Jan M. Birkeland, familiens advokat, til Dagbladet.

Han har problemer med å skjønne at Venstre og Kristelig Folkeparti har jobbet for at lengeværende asylbarn som har vært i Norge mer enn 4,5 år, samtidig som at asylsøkere fra land der Norge ikke har noen returavtale ikke kommer under denne avtalen.

- Jeg har vanskeligheter med å forstå hvorfor elleve og ni års botid i Norge, uten botid i det såkalte hjemlandet, skal kunne viskes bort på grunn av fars handlinger. I denne saken har foreldrene aldri løyet om hvorfor de har søkt om asyl. De har vært åpne med sin historie fra starten, sier han og fortsetter:

- Jeg synes at det er interessant at UNE fatter et vedtak når de vet at regjeringspartiene forhandler om løsninger for mange av asylbarna, som har vært mer enn 4,5 år i Norge. Mens partene forhandler, sitter UNE og fatter et vedtak for barn som har vært her mye lengre. Jeg hadde blitt forbannet og følt meg ført bak lyset, sier han.

HEIER PÅ NORGE:  Hawjin og Nawjin elsker Norge, og kjeftet på mammaen 17. mai i fjor, fordi hun ikke vaiet nok med det norske flagget. Foto: Privat
HEIER PÅ NORGE: Hawjin og Nawjin elsker Norge, og kjeftet på mammaen 17. mai i fjor, fordi hun ikke vaiet nok med det norske flagget. Foto: Privat Vis mer

Advokaten har nå sendt inn et protestvarsel til tingretten.

- Så skal vi ta ut stevning i løpet av noen uker, med mindre UNE omgjør sin beslutning før den tid.

AKTIV JENTE:  Nawjin (8) spiller fiolin på kulturskolen i Haugesund og blir av UNE omtalt som et godt integrert barn. Likevel vil nemda sende henne til Iran, et land hun aldri har vært i. Foto: Privat
AKTIV JENTE: Nawjin (8) spiller fiolin på kulturskolen i Haugesund og blir av UNE omtalt som et godt integrert barn. Likevel vil nemda sende henne til Iran, et land hun aldri har vært i. Foto: Privat Vis mer