- MÅ TIL IRAN:  De to søstrene Hawjin (11) og Nawjin (9) er født og oppvokst i Haugesund, og har aldri vært i foreldrenes hjemland, Iran. I dag opprettholdt tingretten Utlendingsnemndas vedtak om at barna må til Iran, av innvandringsregulerende hensyn. Foto: NINA HANSEN / DAGBLADET
- MÅ TIL IRAN: De to søstrene Hawjin (11) og Nawjin (9) er født og oppvokst i Haugesund, og har aldri vært i foreldrenes hjemland, Iran. I dag opprettholdt tingretten Utlendingsnemndas vedtak om at barna må til Iran, av innvandringsregulerende hensyn. Foto: NINA HANSEN / DAGBLADETVis mer

Nawjin (9) og Hawjin (11) har alltid bodd i Norge. I dag kom tingrettsdommen: Jentene må til Iran

- I Iran må jeg bruke hijab, og det er forferdelig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag ble det klart: Tingretten opprettholder vedtaket til Utlendingsnemnda (UNE), som vil sende de to Haugesund-jentene og familien til Iran.

- Vi må anke, vi har ikke noe annet alternativ. Det går ikke bra med oss nå. Min eldste datter sitter bare i et mørkt rom og gråter og vil ikke snakke med noen. Folk må vite hva dette gjør med barna, sier pappa Naser Alinejad til Dagbladet.

Hele sitt liv i Norge I 2004 ble Hawjin (11) født på sykehuset i Haugesund og i 2006 kom lillesøster Nawjin (9) til verden. I april i år kom beskjeden fra UNE om at jentene må ut av landet. Foreldrene kom hit i 2003 og UNE vil sende ut familien av innvandringsregulerende hensyn. Tingretten ga i dag UNE medhold.

Jentene har bodd i Norge i hele sitt liv, har aldri vært i Iran og snakker kav haugesunds-dialekt. Ingen av dem snakker persisk. Dagbladet møtte familien før rettssaken startet i slutten av november.

- Det er urettferdig. Mamma og pappa har bodd her i 13 år, og jeg har alltid bodd her. Jeg er norsk, og vil ikke dra til Iran, sa 11-årige Hawjin til Dagbladet.

11-åringen begynte etter avslaget fra UNE i mars å ta bilder av alt hun er glad i Norge, av skolen, nabohus og karatetreninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I Iran er det varmt og jeg må bruke hijab. Det er forferdelig. Tenk, det er over 40 grader der, og jenter får ikke gå med shorts og T-skjorte. Det er også giftige slanger og skorpioner der, og så må du også ha på deg masse klær når du skal bade, sa lillesøsteren.

Tingretten skriver følgende om at de to Haugesund-jentene, på elleve og ni år, må flytte til Iran:

- Når det gjelder de psykiske konsekvenser en retur til Iran vil kunne ha for barna bemerker retten at det er klart at deres livssituasjon i Iran vil med stor sannsynlighet oppleves som svært uvant og annerledes for barna. Det vil være en stor overgang sammenliknet med hva de er vant til i Norge, skriver tingretten.

Familien er også dømt til å betale saksomkostningene på 104 482 kroner.

Fikk ikke opphold Selv om foreldre ikke får opphold, kan barn få opphold fordi barnets beste skal veie tungt i slike asylsaker. UNE, og også tingretten, sier at far ikke har krav på beskyttelse.

Naser og kona flyktet fra Iran fordi han var politisk aktiv kurder. Faren har en to måneders betinget dom for å true en offentlig tjenestemann: I møte med en lege, mistet han besinnelsen og kom med trusler. I tillegg vektlegger UNE at Naser Alinjejad ble forsøkt uttransportert til Iran i 2006. På flyplassen i Iran sa faren at han kom fra Irak. Det medførte at faren ble sendt tilbake til Norge. Siden da har saken versert i UDI- og UNE-systemet.

Tingretten mener at foreldrene «ikke har oppfylt sin plikt til å dokumentere sin identitet, og at de heller ikke har tatt nødvendige skritt for å framskaffe slik dokumentasjon», noe foreldrene selv bestrider. Grensa for å regnes som et lengeværende asylbarn med særlig tilknytning til Norge, er 4,5 år. Retten skriver at barn som har vært i Norge over grensa på 4,5 år likevel kan få avslag, fordi myndighetene ønsker å «unngå at barn brukes for å gi en familie som ikke forlater landet opphold».

UNE og tingretten mener at de veier innvandringsregulerende hensyn tyngre enn hensynet til barnas beste i denne saken. Pappa beskriver at barna nå er knust.

- Advokaten vår hadde trodd at vi skulle vinne. De sier barnas beste skal veie tyngst, men 11 og et halvt år og ni år i Norge, jeg forstår ikke hva slags grense de bruker, sier pappa Alinejad til Dagbladet.