Nazi- trussel

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Nazimøtene i Nittedal og i Stockholm har utløst bekymring for at Norge kan bli et fristed for høyreekstremisme. Overvåkingssjef Per Sefland uttaler til Aftenposten at Politiets overvåkingstjeneste (POT) analytisk vil se på hva som er en riktig politistrategi for å unngå en slik utvikling. Bakgrunnen er bl.a. at svensk politi kan gripe inn mot bruk av nazistiske symboler, noe det ikke er hjemmel for i Norge. Det er bra at Sefland og POT vil vurdere sin strategi, men vi vil advare mot nye lovforbud. Grunnen til det er at den nynazistiske trussel har to ansikter. Det dreier seg både om politiske holdninger og håndfast vold og terrorisme. Disse utfordringene må løses med forskjellige midler.
  • Som politisk trussel er høyreekstremismen et marginalt fenomen i Norge, selv om den forgifter enkelte ungdomsmiljøer. Erfaringer fra flere steder viser at det er mulig å bekjempe nynazismen med politiske midler. Denne kampen skal føres av de politiske partiene, i skolen, i mediene, av de frivillige organisasjonene - og ikke minst av ungdommen selv. Dette er ikke en politioppgave, men en utfordring som må løses innenfor ytringsfrihetens rammer.
  • I Norge har vi hatt flere drap og bombeattentater som kan knyttes til nynazistiske miljøer. Vi står altså overfor en høyst reell terrortrussel. Det er en klar politioppgave å bekjempe og hindre høyreekstrem vold og terrorisme, og her har politiet de fullmakter som er nødvendige. Forbud mot hakekors eller Hitler-hilsen vil ikke være til noen hjelp.
  • Ytringsfrihetens dilemma er at den lar folk komme til orde selv om de vil bekjempe menneskelig verdighet og demokratiske rettigheter. Dette er ytringsfrihetens pris, men også beviset på dens styrke. Det er både nødvendig og mulig å bekjempe den politiske nazismen uten nye lovforbud. Samtidig krever det at politiet ikke skjermer nynazistene fra dem som vil vise sin avsky. Det er den nazistiske voldsutøvelsen politiet skal bekjempe.