KONSENTRASJONSLEIR: I Flossenburg skal 4500 fanger ha mistet livet som følge av slavearbeidet for bilfabrikanten Auto Union under krigen. Fotomontasje: US ARMY/NTB Scanpix
KONSENTRASJONSLEIR: I Flossenburg skal 4500 fanger ha mistet livet som følge av slavearbeidet for bilfabrikanten Auto Union under krigen. Fotomontasje: US ARMY/NTB ScanpixVis mer

Nazisjokk for bilgiganten Audi

Rystende rapport forteller hva de egentlig drev med under krigen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den tyske bilgiganten Audi rystes bokstavlig talt i grunnvollene.

En studie som ble publisert denne uka fører til at bilfabrikanten må skrive om sin bejublede historie, og ta et kraftig oppgjør med sin legendariske grunnlegger, Richard Bruhn, melder tyske The Local.

20 000 slaver Etter nærmere 70 år har man levd i troen på at Richard Bruhn og Auto Union gruppen - som var forgjengeren til Audi - klarte seg gjennom Den andre verdenskrig uten å gjøre seg delaktig i naziregimets krigsforbrytelser og massive bruk av slavearbeid.

Tvert om viser studien at bilfabrikanten var blant verstingene innen tysk industri, med over nærmere 4000 slavearbeidere i sju spesialbygde konsentrasjonsleire drevet av SS, samt 16 500 slavearbeidere fra andre arbeidsleire.

Studien, som Audi selv har tatt initiativet til, viser at Auto Union Group alene bærer det moralske ansvaret for at 4500 fanger ved konsentrasjonsleiren Flossenbürg i Bayern mistet livet i bilfabrikantens arbeidsleir i Leitmeritz.

- Sjokkert Grunnleggeren Richard Bruhn, som både mottok Marshall-hjelp og ble tildelt storkorset i Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, viser seg å ha vært en aktiv nazist med status som «Wehrwirtchaftsfuhrer» - en leder innen forsvarsindustrien. At Auto Union gruppen leverte kjøretøy til den tyske krigsindustrien er en kjent sak. Men de tette båndene til regimet, og den omfattende bruken av slavearbeid, kommer som et sjokk på dagens Audi-ledelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg er veldig sjokkert over hvor involvert den tidligere ledelsen i Auto Union var i slavearbeidsystemet. Jeg var ikke klar over omfanget, sier Audi-sjef Peter Mösch til tyske WirtchaftsWoche.

Selskapet vil nå endre på selskapspresentasjonen og profilen de har på grunnleggeren Richard Bruhn. De vil også fjerne hans navn som profilering innad i bedriften, som for eksempel er brukt i forbindelse med selskapets pensjonsplan.

Vurderes strøket Det er historikerne Martin Kukowski og Rudolf Boch som står bak den over 500 siders studien. De konkluderer med at Auto Union, Bruhn, og den øvrige ledelsen var tett sammenkoplet til nazistregimet i Tyskland under hele krigen.

Audi opplyser at de nå vil vurdere å kompensere eventuelle gjenlevende slavearbeidere.

Auto Union ble etablert i 1932 som følge av sammenslåingen mellom Audi, DKW, Horch og Wanderer. Først i 1985 ble selskapet omdøpt til Audi. Richard Bruhn ledet selskapet fra 1932 til kapitulasjonen i 1945, men ble gjeninnsatt som sjef da bilfabrikanten startet opp igjen i Vest-Tyskland. Han døde i 1964.

I Ingolstadt, der Audi har sitt hovedkvarter, vurderer de å døpe om gater som er oppkalt etter Bruhn, melder britiske Telegraph.

Audi er den siste av de store tyske bilfabrikantene som gjennomfører en slik studie, og tar et oppgjør med sin fortid. Fra før av har Volkswagen, Daimler og BMW gjort det samme.