STORSTILT UTBYGGING: Dette bildet, tatt fra et amerikansk militærfly, viser den kinesiske utbyggingen på Spratly-øyene. Kina har ferdigstilt en flyplass som kan håndtere kamp- og overvåkingsfly; ki Foto: Amerikanske flyvåpenet
STORSTILT UTBYGGING: Dette bildet, tatt fra et amerikansk militærfly, viser den kinesiske utbyggingen på Spratly-øyene. Kina har ferdigstilt en flyplass som kan håndtere kamp- og overvåkingsfly; ki Foto: Amerikanske flyvåpenetVis mer

- USA og Kina leker katt og mus i Sør-Kinahavet

Kineserne truer med luftforsvarssone.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På tirsdag ble det klart at voldgiftsdomstolen i Haag avviser Kinas krav i konflikten med Filippinene om de omstridte Spratly-øyene i Sør-Kinahavet.

Filippinene brakte saken inn for domstolen i 2013, etter at Kina begynte å bygge på øyene.

USA mener at Kina må rette seg etter avgjørelsen i Haag-domstolen for å vise at landet respekterer internasjonal rett, men kineserne akter ikke å gi opp øyene.

- Hvis vår sikkerhet blir truet, har vi selvsagt rett til å avgrense et område. Dette vil avhenge av vår helhetsvurdering, sier Kinas viseutenriksminister, Liu Zhenmin, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Luftforsvarssone

Kina truer med å innføre en luftforsvarssone i regionen dersom landet utsettes for det kineserne kaller for «trusler».

En luftforsvarssone innebærer at kineserne krever at fly som ønsker å passere, må innrapportere sin planlagte rute. I tillegg må besetningen svare nøyaktig og tydelig på alle spørsmål som gjelder flyets identifisering.

Landet har fra før har etablert en luftforsvarssone over Øst-Kinahavet, tross protester fra USA og Japan.

- For USA er en kinesisk luftforsvarssone et alvorlig problem, sier seniorforsker Marc Lanteigne ved NUPI til Dagbladet.

Han påpeker at en slik sone over øyene vil skape en usikkerhet om luftrommet. I tillegg vil det legitimere Kinas suverenitet over øyene fordi slike soner som regel bare er implementert over et lands luftrom.

- Kina nekter USA å blande seg inn i konflikten, men USA er avhengig av å være på god fot med de andre statene for å ha en viss tilgang til regionen. Retten til for eksempel fri navigasjon i det konfliktfylte farvannet er i deres interesse. USA og Kina leker katt og mus med hverandre, sier han.

Spratly-øygruppa består av ca. 750 småøyer, korallrev og skjær, spredt ut over et stort område mellom sørlige Vietnam og Filippinene. Øyene er ubebodd, men havområdet rundt inneholder store oljeressurser og er rikt på fisk. I tillegg går mye av skipstrafikken i Sør-Kinahavet gjennom farvannet.

Den staten som klarer å få kontroll over Spratly-øyene, sikrer seg med andre ord store naturressurser, samt utvidet kontinentalsokkel og styrket strategisk posisjon.

Spent situasjon

Det har kommet meldinger om at tre amerikanske krigsskip denne uka har patruljert i nærheten av det omstridte øyene, men ingen amerikanske embetsfolk ville si om USA vil svare militært hvis Kina fortsetter militære utplasseringer på omstridte øyer og holmer i Sør-Kinahavet.

Kina-ekspert Paul Midford tror Kinas økte aktivitet rundt øyene er et ledd i rivaliseringen med USA, og at det derfor skal mye til før en av partene svarer militært.

- Det er helt klart store spenninger, men jeg tror ikke at det vil utvikle seg til en væpnet konflikt. Det er verken i USAs eller Kinas interesse, men begge ønsker å sende ut tydelige signaler om at de ikke er til å rikke på i konflikten. For USA sin del har konflikten gitt dem en tilgang på filippinske marinebaser som de ikke har hatt siden 1990-tallet, sier Midford til Dagbladet.

Flere land gjør krav på Spratly-øyene og andre øyer i området. I tillegg til Kina, er det overlappende krav fra Vietnam, Malaysia, Taiwan, Filippinene og Brunei, noe som har ført til en langvarig diplomatisk konflikt mellom landene.

Beijing hevder å ha krav på mesteparten av det ressursrike Sør-Kinahavet, deriblant øyer som ligger langt fra det kinesiske fastlandet. Kina baserer sine krav på kart fra 1940-tallet, og landet har de siste åra forsvart kravene mer og mer aggressivt.