TRAUMATISK START: Marah Zaydyeh (2) forstår lite av hva som nå skjer i Gaza, men hører hva de voksne snakker om.  Foto: HAMADA HAMADA og SCANPIX.
TRAUMATISK START: Marah Zaydyeh (2) forstår lite av hva som nå skjer i Gaza, men hører hva de voksne snakker om. Foto: HAMADA HAMADA og SCANPIX.Vis mer

– Bombing

To år gamle Marah har lært sitt første ord: «Bombing». Det neste ordet foreldrene oppfattet i går var «redd».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladets medarbeider er den eneste representanten for norsk presse inne i Gaza.

GAZA BY (Dagbladet): De nordlige områdene på Gaza-stripen var de som ble rammet verst i starten av Israels bakkeinvasjon. Der bodde også storfamilien Zaydiyeh, på tjue personer. Familien Zaydiyeh var på vei til naborommet, som kanskje var tryggere.

Bomber hele natta
Så dundret raketten inn akkurat i den delen av huset.

— Hadde den kommet ett minutt seinere, hadde vi vært døde. Hele natta kom det inn raketter og bomber. Nå er vanntankene knust. Vinduene knust, og vi blir utsatt for døden hele tida, sier pappa Zahid Zaydiyeh (69) til Dagbladet.

Ved siden av ham sitter hans to år gamle datter Marah. Hun sitter og ser på oss mens vi snakker, som om hun har skjønner hva vi snakker om. De eneste ordene hun bruker er «bombing og redd». Hun ser på oss igjen og klemmer faren sin.

Pappa Zahid forklarer: — Dette er det første min datter har lært å si.

Etter at bakkeinvasjonen var iverksatt, flyktet familien fra huset sitt, som ligger ved grensa i Shujaiyah-området, nordøst i Gaza. Vi møter dem i Gaza By.

— Nå vet vi vet ikke hvor vi skal. Jeg har en familie som består av 20 personer. Mine tre barn og deres barn er samlet alle sammen. Også min datter har flyttet hit fordi hun bor nærmere grensa. Vi sover i ett rom.

Mannen er rasende over hva israelske militære nå gjør i Gaza. En rakett traff gården de bodde på.

— Også hønene og andre husdyr ble truffet. Alt som beveget seg ble beskutt. Jeg lurer på hesten min har skutt raketter mot Israel? Hvor er dyrerettighetene? Nå har vi ropt etter menneskerettigheter, men det ser ut som ingen bryr seg. Nå er det på tide å be om dyrerettigheter, så kanskje noen bryr seg, buldrer 64-åringen.

Som i 1948
Bombingen fortsatte kontinuerlig i Gaza også i går. Husene rister, og det er vanskelig å trøste de gråtende og redde barna.

— Hvordan skal vi kunne trøste barna våre når vi selv er redde? Spør Zahid, og fortsetter:

— Jeg opplever det som skjer oss nå likt det som skjedde oss i 1948. Arabiske land sover, og FN er ikke rettferdig mot oss. Men denne gangen har vi ingen mulighet til å forlate Gaza.